TYRKIA: PAMUKKALE - ALANYA

Det var i ferd med å bli mørkt når vi kom til Pamukkale i går kveld så var det greit å utsette sightseeingen til etter frokost i dag. Hotellet vi bodde på var drevet av en staslig eldre herremann og sønnen hans. Den eldre på noen og 70 var hyggelig, snakkesalig, smilet satt løst og var alle tiders, mens sønnen var heller mer vanskelig. Rommene var i dem heller dårlige enden av skalaen, men prisen var grei så det fikk vi leve med..

Etter frokost med og den eldre joinet oss under frokosten, kun for selskapets skyld. En del tegnspråk og litt gloser så ble det en slags samtale ut av det. Etterpå bar det på sightseeing 6-7 minutters gange unna hotellet. Pamukkale kan skilte med noen ganske kule formasjoner som ser nesten ut som snø og is, men det er en form for kalkavleiring eller noe. Jeg fikk meg en brosjyre på russisk så jeg skjønte ikke så mye av det som sto der - blir vel mye mer av det samme når jeg kommer forbi Iran tenker jeg :) Må snart begnne å lese meg opp på det cyrilliske alfabetet såass at det er mulig å forstå skilter ihvertfall.

Når vi kom dit så stoppet det akkurat 4 busser med skolebarn og det ble et himla liv der. 130 unger som ropte og skrålte og det hagla med unger og vann overalt. Ikke tro at jeg ikke liker unger altså, men 130 av dem samtidig kan bli litt mye - Forestill deg å forsøke å ta bilder :) .

Resten av dagen gikk med på å komme seg til Antalya og videre til Alanya for å smake litt på strandliv og sol. Det må jo være lov å unne seg en dag i "Syden" når man først er i sona. Som vanlig noe drit å kjøre i de store byene. Mye venting i lyskryss, mange som presser seg frem og fløyting i alle kanaler. Rett og slett en helt annen kjørekultur der alle presser seg frem. Selv om risikoen er høy og den reelle gevinsten er lav så skal enkelte forbi.

Etter en seanse på stranden med litt sol og bading så skilte vi lag og splittet for denne gang. Polakkene på hotell og jeg med plan om strandcamp for natta. Det var jo litt rart å skulle bli alene igjen nå som vi hadde vært kompiser i såpass mange dager. Vi kunne fint å delt et par dager til, men følte at det var på tide å legge mitt eget løp, teste campingutstyret og kanskje kjøre litt mer på småveiene.

Etter avskjeden så ble det en liten shoppingrunde av vann, vaskemiddel + diverse og komme seg avgårde. Det ble tid til en aldri så liten rånerunde på stripa i Alanya før jeg kom meg avgårde mot å finne en bra plass å campe. Ikke så sugen på å bruke tid på barene i Alanya så da er det bare å haste videre. Fulle skandinaver kan jeg treffe nok av når jeg kommer hjem.

I mellomtiden til jeg kom meg avgårde var det blitt mørkt og det var vanskelig å se de gode plassene. Så det ble noen bomturer før jeg endelig fant en OK plass å sette leir. Litt bratt nedkjøring, men det får gå. Dette var egentlig brudd på to av mine egne regler. A) jeg har sagt at jeg ikke skal kjøre rundt når det er mørkt og B) at jeg skal være i camp på hotell når det er blir mørkt. Greit, fikk en liten smekk der ved å se hvor vanskelig det er å finne skikkelig camp.

Herlig utsikt utover havet, hører bølgene slår og med måneskinn og stjerner var det så godt som det kunne bli. Litt nært veien mht støy, men det får gå. Første natt med wild-camp på turen så det er jo en milepæl det også. Men føler meg trygg her, men man blir jo liggende våken med ørene litt på stilk og høre etter nye lyder. Men det roet seg fort. Man blir søvning av en dag ute og med ikke minst med motorsykkel.

Det var såpass varmt når jeg kom til køys at jeg måtte rulle opp dørene på ytterteltet for å få litt gjennomtrekk. Check inn via Spot (Sattelitt boks med tracking, melding og SOS funksjon) og sms hjem om at alt e vel så rett i drømmeland.

Legger ved noen bilder for å pynte på historiene.