TYRKIA: ALANYA - NIDGE

Første natt i camp gikk strålende og jeg våknet i 7-tida av solen, fuglene og at trafikken begynte å ta seg opp. Pakket campen og satte meg på sykkelen for å kjøre opp samme vei som jeg kom ned. En halvbratt bakke med litt stor rundt grus. Det burde gå greit. Litt fart, litt spinning, en runde til høyre, så mot venstre og deretter bang så lå sykkelen der med 90 graders slagside.
helsikes drit altså - det var jo ikke slik det skulle bli. Jeg hadde sett for men en enkel og stilfull oppkjøring her. Tenk å tryn her rett før jeg var komt meg opp. Litt banning så var det bare å starte å lø av bagasje, for slik som den lå nå og med den vekta var den for tung til at jeg klarte å løfte den alene. Klipset av koffertene og softbaggen og skulle til å løfte den opp igjen så kom det forbi to karer som hadde vært nede å fisket. De ga meg en hånd og alt var ordnet på 30 sekunder. Jeg hadde fikset det fint alene, men det var jo greit å få hjelp når der kom noen forbi alikavel.

Ingen synlige skader på sykkelen bortsett fra at gearhendelen hadde bendet seg litt samt og at låsearmen på ene kofferten trengte en liten justering. Det var jo greit og en forsmak på det jeg kan vente senere. Heldigvis er ruten såpass fleksibel at jeg kan avbryte og skippe vanskelige etapper om det blir for krevende. De vanskeligste er trolig The Pamir Highway i Tajikistan, Tuva i Russland og Mongolia generellt. Vi får se når vi får på offroad dekkene hvordan det funker.
Dersom vekt forblir et problem så må jeg bare dumpe eller sende hjem noe av det jeg ikke trenger. Problemet er jo store temperatur og klima svingninger fra veldig varmt til litt kaldt. Vekten burde vært lavere så vi får ta en kritisk runde å sanere litt underveis. Der er jo diverse som det vil bli mindre av etterhvert og offroad dekkene må jo på etterhvert. Jeg ser for meg at jeg har behov for dem kanskje allerede fra enkelte områder i Iran, men det kan være jeg skal forsøke å spare dem litt til.

Du føler deg sjelden så dum som når du står der med sykkelen liggende flatt i 90-graders slagside. Heldigvis var det bare jeg der så jeg hadde ikke så mange å være flau for denne gangen. Ja, også de to hjelperne som kom tuslende forbi da.

RADAR:
Satte kursen videre østover og før det var gått 15 minutter med kjøring så ble jeg vinket inn til politikontroll - trolig for fart igjen, men det rakk jeg aldri å få svar på - når de hørte at jeg var utlending ville de ikke vite av meg og vinket meg av gårde - jeg var nå mer enn glad for det og kjørte videre.

KJEDESPRAY
Noen hundre meter senere var der et motorsykkelverksted så jeg svinget innom for å få smurt kjedet på sykkelen. Har gjort det noen ganger underveis også. Greit å spare det jeg har med av spray til jeg kommer til mer avsidesliggende strøk der det ikke er verksteder på hvert gatehjørne. På et blunk var der 6 karer rundt sykkelen og Ingen der kunne et ord engelsk, men med litt lyder og tegnspråk så gikk det som som det skulle. Vi fikk smurt kjedet og han bød på te, som jeg takket ja til. Det var ganske interessant samtale under teen kan bare jeg si - takk til dere som har trent meg opp ved å ha spilt tegne- og mimespillet fantasi med meg de siste årene. Det kommer virkelig til nytte på denne turen...

RADAR2:
Etter teen var det farvell med mine nye kamerater på verkstedet. Hadde koblet på Ipodden og hadde musikk på øret, lagt inn 6 gearet og skulle cruise avgårde i behagelig cruise tempo uten noe form for raskjøring - bare kos. Litt der fremme ser jeg en skikkelse som komme ut i veien og vinker meg inn til siden. Det er jaggu en radarkontroll til og jeg lurer på om det er gutta fra første kontrollen som står her og - litt vanskelig å si for jeg blir vinket videre før jeg rekker å stoppe. Like glad som første gang av at jeg unngikk noe styr eller bøter. Om mulig enda litt seinere enn tidligere. Passerer flere kontroller senere på dagen, men da uten å bli vinket inn - så jeg må ha gjort noe rett :)

Det må jeg si var begivenhetsrik første time av dagen. Dette lover å bli en dag med overraskelser.

KJØREVEIER:
Kjørte videre østover og kom bort i svingete landeveier opp på fjell, ned til sjøen opp, ned, hårnålsvinger, utsikt, blått hav, blå himmel - herregud så herlig. Det var jo Trollstigen, Valle-Magerholm veiene og Geiranger lagt etterhverandre - timesvis i strekk. Opp, ned, krydret med fantastisk utsikt og små landsbyer og strender innimellom. Er du i Alanya og har noen dager å slå ihel så må du leie deg en bil/sykkel å komme deg østover og få med deg litt av dette. Det går minst en dag hvis du skal få med deg det meste. Fant et kult slott hvor jeg knipset noen bilder, traff noen Belgiere og spiste lunsj på en strandrestaurant drevet av en hyggelig eldre herremann. Prøvde å tipse ham litt, men da prakket han på meg ei flaske med vann istedenfor slik at det skulle gå opp. Må bare få si at disse folkene på bygdene her nede er noe helt annet enn de jeg møter i byene. Stort sett alle har vært høflige og hyggelige så lenge de ikke sitter bak rattet på en bil.

I området rundt Silfke var der en del herlige strender og strandhotell og jeg vurderte å gi meg her og ta inn på et av disse hotellene, få gjort litt klesvask, nyte litt strandliv, men besluttet å komme meg videre til Mersin å prøve å få kontroll på cash til jeg skal inn i Iran. Vestlige visakort skal visst ikke fungere der så da er det cash som gjelder. Litt usikker på hvor mye man skal ta med. Man vil jo ta med minst mulig for å begrense risiko, men samtidig vite at man har nok til det man skal gjøre og oppleve der. Noen av landene som kommer etter vil også dollars være nyttig. Sikter på en blanding av Euro og Dollar kan være bra.
Planen er at det vil fremdeles være nok tid til en time på stranden på et deilig strandhotell i området. Som vanlig litt kaos i bygatene med mye biler, mye røde lys og egentlig bare travelt. Dritlei av kjøring i disse byene - spent på Teheran i så måte. Dette ble ikke helt som det var tenkt, men jeg fikk ordnet litt dollars, en kjapp matbit og det var ingen strandhoteller å se på denne delen så da forsvant hele poenget med å være her. Så istedefor satte jeg kursen nordover mot Capadoccia og satse på å finne et hotell langs veien et sted. Trenger en dusj og gjerne litt nett og få sjekket litt detaljer og eposter nå. Veien var av typen bred motorvei 3 felt i hver retning - få avkjørsler og selvsagt ingen hoteller langs selve motorveien. Forsøkte å stoppe i et par landsbyer, men det gav ikke annet resulatet enn at jeg spiste credit av bompenge kortet mitt. Det er ulike måter å betale på, men jeg har valgt et slikt "kontantkort" som du bruker kreditt av og fyller på underveis.

Det bar oppover og oppover i høyden og temperaturen gikk nedover og nedover. Den viste 10 grader på det kaldeste - det ble vel kjølig når man var kledd for 25. Midt i alt så var der trolig et par hundre trailere som krabbet seg oppover og nedover og det luktet mye varme bremser på fjellet der. Det ble ikke bedre av at det starte å pissregne såpass kraftig at jeg måtte pakke ned i padden og få på goretex jakka i en fei. Det var plutselig som om himmelen åpna seg.

Siden jeg ikke fant noen hoteller langs veien så besluttet jeg å kjøre til den nærmeste byen av litt størrelse - jeg endet i byen Nigde i sona Cappadoccia - så da har jeg kjørt inn litt mer enn planlagt i dag. På grunn av noen veiarbeider så var den vanlige veien ned i byen skiltet med omkjøring, men det var jo bare skiltet igjennom første krysset før man ble overlatt til seg selv. Greit å være lokalkjent :) - Etter litt frem og tilbake havnet jeg endelig i sentrum og flere av dem jeg spurte skjønte ikke hva jeg mente når jeg sa hotell - hallo? er ikke det internasjonalt?
Når jeg traff noen tennåringsgutter så ble det litt mer fart i sakene. De pekte meg frem til Grand hotel noen hundre meter fra der vi var.

Ved Grand hotel så blir jeg tatt godt i mot av vertskapet og vi blir enige om pris, wifi og parkering og får stablet sykkelen i parkeringskjelleren og gjort den sedvanlige parkeringsrutinen. Vel på rommet så har jeg fått president suiten tror jeg. Det er et digert rom med en stor dobbeltseng og to mindre 1.5 senger. altså et rom du lett stuer 6 personer på - og i tillegg er her bra med plass, balkong og bad.

Den garasjen føltes ikke helt safe, og han som hjalp meg å parkere sykkelen hadde et digert plaster over nesen - trolig fra en slosskamp med mafiaen eller noe hehe... kan ikke engste seg for mye heller. Har vel gjort så mye sikkehetstiltak som er mulig + at hotellet påstår at det er "security" der. Vi får tro at de har greie på det når de sier det :) Så nå ligger jeg på den store dobbeltsenga i ene enden av det store rommet og kjenner meg nesten litt alene her i den store sovesalen. Det er tydlig at det i Tyrkia fremdeles er lov å røyke på rommene - trolig noen på et av naborommene. Fysj for noe svineri.

Morgendagen: Litt sightseeing, kanskje printe noen papirer og skyte avgårde østover. trolig mye som er stengt på fredager her i de muslimske landene så den printingen får vente på seg tenker jeg. Vi får se hva morgendagen bringer og hvor strengt de praktiserer muslimsk helligdag her.

Må bare få si at Tyrkia er litt mer enn Alanya og innkastere. Utrolig mye historiske plasser og historie her. Anbefaler dem som skal hit å se på det meste annet enn akkurat Alanya opplevelsen.

Bilder fra dagen i dag under:

Campen - ja, det er digital camera og innsikt som ligger der - ikke noe snusk