IRAN - to Izah

6.Juni 2012

Campen satt i går kveld var kanskje ikke fullt så genial som jeg hadde trodd. Selv om der var strømmende vann i en kanal og jeg kunne gjemme campen og sykkelen bak noen trær slik at de ikke var synlige fra veien så hadde jeg oversett et vesentlig poeng. Der gikk en sti like ved kanalen - og den var tydeligvis i bruk til alle døgnets tider. Der har vært noe folk og gått forbi med lykter i går kveld, i natt og på morrakvisten i dag, men siden sykkelen er forsvarlig pakket inn og alle verdisaker innelåst så var det egentlig bare klesvasken som hang ute jeg kunne klare å bekymre seg for. Den hang til tørk på en snor. Ingen poblemer, bare at jeg var litt på alerten og våknet et par ganger av folk som lusket forbi med lyktene sine.

Våknet før vekkerklokka i 6 tida og slumra en liten time - tenkte det var greit at klesvasken fikk henge litt i sollyset før jeg pakket den ned for en lang dag. Det tar fremdeles litt for lang tid med morrastell, frokost, pakke camp og gjøre sykkelen klar. Regner minst 1 time, gjerne mer.
Så dagens høydepunkt; nyvaskede og rene klær som faktisk luktet reint - herlig!

Heldigvis ikke alt for varmt i dag og startet kjøringen med ca. 19 grader. Behagelig og håper det holder seg på rundt 25 i dag - det er passe!

Planen for dagen i dag var å kjøre sørover forbi Korremabad (rett skrevet?) og ta en fjellvei over i retning Ishfahan. Dette er en fjellvei jeg så noen andre hadde beskrevet og bildene så fristende ut og dit hadde jeg lyst. Det var vanskelig å vite hvilken av de to alternativene som var rett og jeg måtte bare velge en av dem. Jeg valgte den sydligste av dem siden det så ut for å være den lengste fjellveien av dem. Det innebar at jeg måtte planlegge en ganske så lang dag på sykkelen, men det får gå.
Planlagt reiserute omtrent som følger: Tuysirkan - Melayir - Burucird - Hurremabad (Korremabad) - Endimesk - Shustar - Ize - Sehr-E Kord - Esfahan.

Det turistkartet jeg fikk med Hossein på grensa har noen underlige skrivemåter på kartet og stedsnavene stemmer ikke alltid overens med det som står på skiltene eller IPAD'en.

For de teknisk interesserte så et lite kapittel om naviering og kart.
Så navigasjonen jeg har tilgjengelig og status er følgende:

• Garmin Zumo fastmontert
  Denne har ikke kart utenfor Europa, men jeg har lagret en del waypoints på den som blir nyttige senere på turen. Akkurat nå fungerer den i hovedsak for å vise høyde, retning, fart og litt slike ting. Har forsøkt å legge inn noen destinasjoner på hvor jeg skal, men den finner ikke veier og roter mye så jeg bruker den ikke i særlig grad nå.
  
  
• IPAD
  Denne har en app der jeg har lastet ned kart for alle landene jeg er i. Disse kartene er ganske greie, men det er ikke super kvalitet på dem og mange av småveiene mangler og bare de viktigste gatene i byene er der. Men det gir meg ofte en god pekepinne på hvor jeg skal og om jeg er på rett kurs. Fungerer stort sett brukbart, men kan ikke legge inn destinasjon og får kjøreruter osv. Det er en svakhet. Har montert lading på den fra sykkelen som gjør at det er mulig å bruke den så mye jeg har behov for. En svakhet er at den er følsom for temperatur når farten er lav (eksempel i byene) så jeg må være flink å skru den av og dekke den til når jeg kan.
  
  
• Papirkart:
  Har et papirkart jeg fikk av Hossein på grensa. Dette er ganske bra og har med mange små fjellveier osv. Det er et såkalt turistkart med en del nyttige markeringer for severdigheter, standard på veier, distanser, fuel osv. Ulempen med kartet er at stedsnavnene ikke stemmer helt overens med veiskiltene. Usikker på årsaken til det, men det virker som om at navnene i kartet er forsøkt å skrives mer "fonetisk" enn de faktiske navnene. Så byen Shustar skrives i kartet som Sustar og slik er det en haug med eksempler på. Så man må lese på skiltet og i kartet og se om der er noe som likner i uttale. Litt snålt, men det har nå fått meg frem dit jeg skal hittil.
  

RING ROAD
Passerte en del fine plasser underveis der jeg stoppet og tok bilder av noen av dem. Når jeg kom til Korremabad så valgte jeg å kjøre en "ring road" som går rundt selve byenslik at jeg unngikk bysentrum. Jeg orket rett og slett ikke flere sketchy og tidkrevende byopplevelser i trafikken. Skal man oppleve byene uten å stresse for mye så bør man etter min mening sørge for en safe parkering til sykkelen eks på et hotell og gjøre bevegelser i byen med taxi eller til fots. Sikter på å gjøre mer av disse byopplevelsene senere eksempel i Esfehan, Shiraz, Yazt og Teheran. Rekker trolig ikke å utforske alle, men vi får se hvordan vi ligger an med antall tilgjengelige dager ved ankomst Esfehan. Har et ønske om å kommet til Shiraz i sør, men med 50 mil kjøring hver vei og 1 dag i byen så krever det 3 dager. Tror kanskje det blir litt mye og kanskje blir det vel varmt så langt sør. De snakker om nærmere 50 varme der nede og det vet jeg ikke om jeg er bygget for.

VARMT
Etter Esfehan begynte det å bli rimelig varmt og temperaturen krøp oppover til midten av 30-tallet. Når jeg så 35 grader synes jeg det begynte å bli vel varmt for en stakkars Sunnmøring på tur. jeg har jo fremdeles på kjøredressen inkluderte svarte støvler, hansker og hjelm. Regner med at det bedrer seg når vi svinger østover og begynner på disse høye fjellpassene og dalene som jeg hadde sett bilder av - avbildet med grønne fine områder, elver og til og med et fossefall.

Kjørte nå på en ganske ny vei med bompenger, som var gratis for motorsykler. Fint tempo, ganske øde område, lite biler, men såg en buss og lastebil som hadde havnet i grøfta. Det var nok folk og biler der til at jeg valgte å kjøre forbi. Min farsi (Iransk språk) er såpass dårlig at jeg sikkert bare hadde skapt enda mer frustrasjon i situasjonen uansett. Tok en liten avstikker for å se på et castle som skulle ligge 1 km fra hovedveien - det hadde jeg tid til. Men etter 3km og ingen slott og egentlig alt for varmt valgte jeg å avbryte "slottsopplevelsen" og komme meg videre til kjøligere strøk.

DØDENS DAL
Etterhvert nærmet jeg meg det jeg kaller "dødens dal" - her var det knusktørt, varmt, lite eller ingen bosetninger og gradestokken krøp oppover og oppover og når vi nådde 42 grader så tenkte jeg at nå er det på grensa av hva jeg synes er greit. Stoppet et par plasser og tok bilder, men det var rett og slett for varmt til å bruke tid på det og jeg synes det var vanskelig å konsentrere seg. Forsøkte å drikke en del, men siden jeg ikke var helt forberedt på dette så hadde jeg heller ikke gjort klar camelbacken (drikkesystem) slik at den var klar for bruk. Akkurat nå lå den i bunnen av softbaggen som var låst og stroppet fast. Jeg gadd ikke begynne å kjempe med det nå i denne temperaturen. Litt 40grader varmt vann har vel aldri drept noen.
Jeg måtte bare se å komme meg ut av denne dalen og det litt brennkvikt.

Men værre skulle det bli og gradestokken stoppet faktisk ikke før den viste 48 grader. 48 grader altså! Det er nesten samme temperatur som jeg bruker når jeg langtidssteker lammelår. Alvorlig talt for en temperatur. Når temperaturen går over normal kroppstemperatur så må man faktisk gjøre det samme som når det blir kaldt. Kle på seg - skalke alle luker og lukke visiret på hjelmen. Eksponert hud blir oppvarmet av den varme luften og det virker som at det hjelper å beskytte seg litt.

På toppen av dalen var der utsalg av kalde drikker og jeg styrtet en Cola og kjøpte en frossen 1,5liter med vann som jeg tok med på sykkelen. Hadde nå ca. 3,5-4 liter vann med meg. Greit å ha om det skjer noe på disse veiene og man blir stående. Vann er viktig og det kan være dødelig å gå tom! Nåde den som får trøbbel på disse veiene og blir stående ute i solsteiken i 48 grader. Heldigvis oppførte BMW'en seg plettfritt og temperaturmåleren viste det den skulle og kjølevifta slo kun inn noen få ganger i motbakkene når farta ble for lav. Forsøkte å kjøre den snilt med lite gasspådrag og ligge på fin fart uten å presse den for hardt. Sikkert lurt det. Ihvertfall ingen feil eller problemer å melde i denne høyden.

ENDA MER VARME
Jeg passerte det ene stedet etter det andre, men temperaturen så ikke ut til å gi seg. Den lå stabilt på mellom 45-48 varme fra dødens dal og utover. Jeg ventet fremdeles på disse grønne dalene og fjellpassene, kanskje med litt snø på, men det lot vente på seg. Når jeg kom frem til Shustar måtte jeg bare finne meg noe mer kald drikke. Det halvkokte vannet fungerte trolig best til å brygge te på så det var på tide med ny påfylling av kaldt vann. Stoppet ved en liten kiosk og kjøpte 1.5 liter pepsi og satt meg i skyggen og bare hvilte en liten halvtime. Som vanlig var der mange som sperret opp øynene for sykkelen og kom bort å hilste på. Synd at engelsken er såpass dårlig her og de fleste samtaler varer ikke så mye lenger enn å utveksle navn, hvor jeg kommer fra, hvor jeg skal og litt peking på kartet. En lurte på om jeg ville være med hjem til ham. Iranere er jo veldig gjestmilde og jeg er usikker på om han mente jeg skulle overnatte, eller om det var for å få en pause fra varmen. Siden engelsken hans var nesten helt fraværende tenkte jeg at det kunne bli litt kleint når 10 minutter var passert. Jeg takket så godt jeg kunne og vinket ham avgårde.

HJEMMEBESØK
Når jeg satt der så kom der bort en annen hyggelig fyr som kunne gjør seg noenlunde forstått på engelsk. Han var 26 år og pratet om vi pratet om vær og vind en liten stund. Han også lurte på om jeg ville være med hjem. Ja, tenkte jeg - det var vel like greit som å sitte her - og han var nå en av dem som man kanskje kunne føre en slags samtale med. Han bodde like borti gata og etter å ha kjørt mot kjøreretningen et par ganger og krysset motorveien et par ganger var vi fremme i et et superlite murhus. Der var det en liten gjeng på 5-6 stykker som satt på et teppe på gulvet. Der var ikke dør eller vinduer, men det spilte ikke så stor rolle virket det som.

Jeg skjønte vel ganske raskt at dette ikke var et sted jeg ville være lenge, så jeg kom meg så høflig som mulig ganske kjapt derifra. Ikke fordi at det var enkel standard, men mer klientellet.

THE ROAD TO IZAH
De iranske skiltene er ofte kun på farsi, og andre ganger på både farsi og engelsk. Siden kartet ikke helt stemmer med skiltene så må jeg ofte stoppe og spørre om veien. Når jeg begynte å spørre etter veien til Izah begynte jeg å få litt rare blikk, men de klarte ikke å gjøre seg forstått. Kjørte over noen, fremdeles varme, lave fjelloverganger, landsbyer, forbi en demning med kraftproduksjon og en del kule formasjon, men ingen snø i sikte. Mest ørkenlandskap.

Den fine asfalterte veien endte plutselig opp i en bevoktet bomstasjon. Ut kom der to uniformerte karer som kunne fortellet at om jeg skulle til Izah så måtte jeg kjøre litt tilbake og opp til venstre også snakket de noe om Asfalt som jeg ikke skjønte. Engelsken var lik null så det gikk mest i miming og tegnspråk. De lurte på om jeg hadde nok vann før jeg dro derfra. Ja, jeg hadde jo bunkret underveis og hadde vel fremdeles nærmere 4 liter så det burde vel holde.
Begynte å fatte litt mistanke om at det kunne være noe i gjære.

Jeg fant veien og kjørte noen hundre meter på en normal asfaltert vei, flott utsikt og stoppet til og med for en liten fotoshoot - fremdeles 46 grader. Veien gikk raskt over i en grusvei og ikke lenge etter var jeg midt i en liten landsby der jeg forsøkte å spørre om jeg var på rett vei til Izah. Dette er enkle bosetninger i leirhus, mye geitebønder og det er altså ikke snakk om en landsby med vanlige hus, men mer som jordhytter. Når jeg sier "Izah" og peker i retning fortsettelse av veien så blir det interessant. De kunne ikke et eneste ord engelsk og mannen i huset forklarte noe om noe som var vanskelig å forstå, men det var noe med vann, bru, ferge, bomvei et eller annet der. Selvsagt på Farsi selv om jeg ikke forstå et kløyva ord. Jeg var veldig usikker, men skjønte det slik at jeg var på rett vei ihvertall. 200 meter nede i gata stoppet jeg med en annen fyr bare for å kontrollsjekke slik at jeg skulle unngå kjøre for mye feil, eller kanskje han visste mer om dette vann/bom fenomenet. Han også pekte på klokken og sa noe om klokken 9. Jeg var usikker på om det var noe som var åpent til kl. 9 eller fra kl.9 og om han mente morgen eller kveld. Jeg prøver uansett og blir det vanskelig eller noe styr så har jeg alt jeg trenger for å campe, lage middag og nok drikke.

Veien virket som en dårlig grusvei/anleggsvei til å innimellom ha nylagt asfalt. Der var utbedringsarbeid og veiarbeider flere steder. Det begynte å bli mørkt og jeg valgte å bruke langlysa for best mulig sikt, mens et par av 4-5 bilene jeg måtte valgte å ikke bruke lys i det hele tatt. Underlig fenomen at de absolutt ikke skal bruke lys før de må. Det er jo greit å bli sett også tenker jeg. Veien var småruskete, grusen var halvveis vaskebrett og kompakt og det ristet fælt, men det var jo dette jeg søkte og ville ha når jeg satt opp reiseruten og all trening på slikt føre er bra for både Pamir og Mongolia etappene. Gleder meg til å få på grusdekka nå snart.
Greit å teste det for to ting skjedde: A) mistet den nyinnkjøpte 1.5liter frossen flaske med isvann som handler om at ting må festet ordentelig når man kommer av asfalten.
B) der sprutet noe kjøleveske opp fra ekspansjonstanken og noe som krever en inspeksjon.
Siden jeg var usikker på tiden til fergeavgangen eller bomvegen samtidig som jeg temperaturen så normal ut, viften startet og stoppet som normalt og det var ikke flere tegn til lekkasjer så valgte jeg å ta det litt roligere på vaskebrettene og heller se på dette når jeg kom til Izah og hadde kontroll på denne hindringen.

HOTELLJAKT I IZAH
Vel fremme i Izah var det blitt svarte natta og jeg kunne velge om jeg ville fortsette å kjøre i mørke, eller se om jeg kunne finne et hotell og heller fortsette i morgen. Siden folk kjører uten lys og som tullinger også på kvelden, samt at noen av grunnen til rutevalget var å få med seg området så var valget enkelt - finn et safe sted å bo for natten og heller bruke litt ekstra tid på veien til Esfahan i morgen - har sett noen områder merket med skianlegg som gir en liten omvei - disse har vist seg å ha litt kule fjellpartier.

Stoppet langs veien og prøvde å få noe fornuftig om hotell ut av tre eldre karer som solgte noen saker langs veien. De var mer opptatt av å vite hvor jeg kom fra og hvor jeg skulle enn å vise veien til hotell. Heldigvis kom der en kunde av dem som tilbydte seg å vise meg veien til et hotell og jeg skulle følge ham. 7-8 minutter senere var vi på andre enden av byen i en litt halvdodgy bakgate med et lite hotell. Standarden så ruskete ut, men det fikk gå - ikke flere halsbrekkende stunts i trafikken for i kveld.

SAFE PARKING
Guiden min mente at vi burde parkere sykkelen på politistasjonen, mens de på hotellet hadde tilgang til en bakgård der jeg kunne få låse den inne. Jeg valgte det siste for å unngå mer styr og bæring enn nødvendig. Som normalt låst etter alle kunstens regler og nå iført MC-burka inne i bakgården. Kan faktisk se den fra rommet som er et kapittel for seg, men prøver å ta noen bilder så kan du vurdere selv :) Første asiatiske toalettet på turen nå!

Det taler for at det blir en varm dag i morgen også så det kan være greit å komme seg opp i rimelig tid. Med enda høyere temperaturer i sør tenker jeg at jeg dropper Siraz og heller legger inn et par fridager i Efahan, Teheran og ser om jeg kan få meg en badedag i det Kaspiske hav.
Tenkte å få tatt en service på sykkelen i Teheran om det lar seg gjøre. Om ikke annet et oljeskift og kanskje pleie kjedet med en rens og smøring.

 

 

 

 

Hadde 48 varme i dag på det varmeste - det meste av dagen mellom 45-48

Et av mange skilt jeg ikke forstår

En liten tornardo eller virvelvind er kanskje mer korrekt.

Underlig plass ved innkjøring til Izah - mye folk her. Enten en moderne moske, eller restaurant.