TURKMENISTAN:

- Grensepassering og byen Ashgabat

Torsdag 14.Juni 2012

Våknet av vekkerklokken 0600, en innstilling fra tidligere i uken. Kanskje på tide å justere den litt nå som dagene blir med kortere kjøreetapperenn de har vært til nå. Dusjen og vannsystemet på hotellet var faktisk så jævlig og så mye rot at jeg valgte å ikke dusje når jeg kom frem til hotellet i går kveld. Det ble en ganske klam natt så nå var jeg virkelig klar for å dusje, men den dusjen der ville jeg helst ikke sette mine bein i så da fikk det holde med en kattevask i vasken for i dag. Med resultat av oversvømmet gulv igjen. Det var jo kort vei til grensen så det burde være mulig å få seg en skikkelig dusj vel framme på hotellet i Ashgabat, Turkmenistan.

Sykkelen som jeg hadde parkert i "parkanlegget" på baksiden av hotellet utenfor rommet måtte jeg få kjørt frem på fremsiden. Det ble litt enkel offroadkjøring for å komme ut av området. Klokken skal i dag også justeres 30 minutter frem slik at jeg nå er 3 timer foran dere hjemme i Norge.

Skulle sjekke ut fra hotellet og hun som jobbet der var ei dritsur gammal kjerring. Antakeligvis mor til han dritsure fyren som jobbet her i går. Det var helt pokka umulig å lokke frem et smil der i gården. Bare noe grynting på persisk som jeg ikke skjønte. Jeg forsøkte å fortelle henne litt om VVS anlegget ikke fungerte som det skulle, men til henns forsvar så skjønt hun sikkert like lite av min engelsk som jeg gjorde av hennes persiske grynting så man kan vel si at vi fikk like mye utbytte av samtalen begge to. Lets call it even Steven.

Grensepassering
Som vanlig ved disse grensepasseringene en lang kø av lastebiler som venter på å komme seg gjennom byråkratiet og papirmøllen for å få passere. En haug med fixere på mopeder har som levebrød å fikse papirarbeidet og gjøre tjenester for disse lastebilsjåførene. Disse grensepasseringene er et kapittel for seg selv og man kan begynne å spekulere i motivet for dem. Selvsagt skal man ha noe kontroll med hva som flytter seg av gods og folk over grensene. Dersom formålet med dem er å trenere, lage byråkrati, skape forvirrig, bruke mye tid og gjøre ting unødig vanskelig, komplisert og at folk ikke skal klare å gjøre ting rett - ja da må jeg si at de har lykkes ekstremt godt. Da kan man si at hele systemet langs grensene er perfeksjonert til minste detalj. Minimalt med skilting eller rettledning om hva og hvor man skal. En hel serie med sjekkpunkter, kontorer i ulike bygninger og etasjer, mange ulike umerkede dører og gater og et utall av folk og avdelinger å forholde seg til. Dersom man er ute etter et forståelig system som skal være effektivt, sikkert og håndtere en grensepassering på en god måte for både dem som er satt til å forvalte det og for de reisende - ja, da har de etter mitt skjønn mislykkes kraftig. Bare på denne ene grensepasseringen fra ene enden til den andre så har du trolig vist passet ditt til minst 15-20 personer, vært innom 10 ulike kontorer, betalt ulike gebyrer på flere ulike steder, sjekket tollpapirer og mye annet møl.

For andre som skal igjennom samme mølla så tror jeg at det var omtrent slik:
IRAN
- Vise pass for å komme inn i grensebyen
- vise pass, carnet og vognkort og få en lapp med stempel på for å komme inn i grenseområdet
- Vise pass, få stempel i passet om utreise er OK for person
- Vise pass, få stemplet carnet de passage hos tollfolkene
- Innom ulike tollkontorer - her ramlet jeg av lasset og en "helper" ordnet resten for meg for €10
- Toller sjekket innholdet på sykkelen (Spurte meg hva som var i koffertene og sjekket reg.nr)
- Gjennom grenseporten og sjekk av pass hos Iransk politi
- Det gikk veldig greit med carnet de passaget jeg fikk på grensen, men ser helt klart en fordel med å ha ordnet det hjemme. Du sparer litt tid der. Det er KUN iran på min rute som krever det.
Jeg så også på veien inn til Iran at andre som hadde lånt en bil fikk problemer på grensen med sitt carnet - tror det kostet dem €450 i tillegg. Ha kontroll på dette før du drar og reis med bil registrert i eget navn sparer trolig mye styr.

TURKMENISTAN:
- Sjekk av pass og letter of invitation i første bommen.
- Besøk til Immigration office for å få visumet (Stantours fikset invitasjon og søknaden mm).
- Til banken for å betale USD $69 for visum mm. Ei sur nebbe som jobba i det kontoret der.
Fikk 3-4 ulike kvitteirnger uten at jeg helt vet hva de var for alle sammen. Kopier og signatur på 2 sett så det ble en del papirer av det.
- Tilbake til Immigration office for å vise kvittering og få visum
- Til "kjøretøy kontoret" for å få flere nye dokumenter og mer som skulle betales. Desinfection, Entry & Transit passage, Fuel compensation, Insurance, document processing. total USD $63.
- Deretter til en annen bank for å betale og få nye stempler og et nytt sett med kvitteringer.
- Så var vi innom et "karantekontor"
- Så var vi innom "tollkontoret" og en toller som sjekker reg og serienumme på sykkel
- Så vise papirene ved gate
- Så en ny gate 2 mil lenger fremme der passet igjen må vises.
- Det var trolig det meste, mulig jeg har glemt ett eller to kontorer. Som du skjønner - en del styr og ting som skal ordnes med svært svært begrenset engelsk på de som jobber der. Stantours som organiserer opplegget for meg i Turkmenistan har heldigvis sendt en fyr som hjelper meg gjennom en del av disse kontorene siik at jeg slipper de værste fellene og språkproblemene.
Tenker du å gjøre dette med bil (eks. Mongol rally) så forvent å betale en del mer pga MC er en del rimeligere på blant annet forsikringen.

På Turmensk jord
Sjåføren kjører foran og jeg bak inn mot byen Ashgabat. Landskapet flater seg litt ut når vi nærmer oss byen. Temperaturen er oppe i rundt 35 grader og det begynte å bli ganske mildt og en god odor i kjøredressen. Følte meg skikkelig uggen nå uten en skikkelig dusj siden i går morges. Gleder meg til hotellet - en dusj og en powernap skal bli bra! Kanskje få sjekket litt mailer hvis der er internet på hotellet. Kanskje på tide å ta en aldri så liten klesvask i dag også. Klestørken her er sikkert fabelaktig, men det er greit å gjøre det når man har en fridag slik at alt blir tørt før det pakkes ned.

Etterhvert som vi nærmet oss byen var alt usedvanlig rolig. Tempoet på veiene var lavt, lite biler på veiene, store flerfelts veier og mange storslagne marmorbygninger begynte å synliggjøre seg. Veiene i byen var helt superstrøkne, de store hvite marmorbygningene var nesten samtlige som pratkbygninger å regne. De fleste så rimelig nye ut, med en stil litt "over the top" og litt for pompøs etter min smak. Antar at det er sprøytet inn en del statlige gassmilliarder her for å pimpe opp byen og gjøre det kjekkere for byens innbyggere og besøkende.

Fikk sjekket inn på hotellet, lødd bagasjen på romme og gikk sporendreks i dusjen og deretter en kjapp powernap. Ble vekket av at hotelltelfonen ringte. Det var Antonia fra Stantours som var innom for å hente penger, hilse på og sørge fo at jeg hadde det jeg trengte av informasjon. Fikk et bykart og gjennomgikk litt detaljer med meg. Guiden skal møte meg i overmorgen kl. 14 her ved hotellet for å ta meg med de 25 milene ut i ørken og campe ved gasskraterne. han tar med en ekstra 20 literskanne med bensin slik at jeg har nok til å komme meg gjennom hele ørkenen. Jeg sa ikke noe om at jeg har med en egen ekstra 8 liters kanne - ønsker helst ikke å pakke den ut før det strengt tatt er helt nødvendig. Antonia fortalte meg veien til banken, et kjøpesenter med internetkafe og muligens en frisør der. Hotellet hadde ikke internet så da må jeg uansett ut av huset for å holde meg ajour med det som skjer hjemme.

KOMMUNIKASJON:
Så status på kommunikasjonen nå er som følger:

SPOT:
Spot sattelitt sender fungerer OK og jeg kan sende SMS til nødnumrene og poste statusoppdatering til Facebook med den. Prøver å oppdatere statusen med den en gang i døgnet fremover.
MOBIL:
Har foreløpig ikke fått opp noe GSM nett enda og det ser mørkt ut mht mobilbruk. Kanskje like greit når en samtale til Norge koster kr. 52 per minutt!!!! Turens råeste priser her. Så dersom det ikke endrer seg så vil det si at alt som heter SMS, MMS mobilsamtaler osv ikke fungerer så lenge jeg er i Turkmenistan. Netcom påstår at de har avtaler her, men jeg får ikke valgt noe nett. Jeg ttar det ikke så tungt.
INTERNET:
Jeg har ikke internet på hotellet og stautsen er da omtrent slik:
- Facebook: facebook fungerer IKKE på internettkafeen i Ashgabat.
- SKYPE: Fant ikke skype installert på PC'en til internetkaffeen så da har jeg ikke det.
- Epost: Epost fungerer de gangene jeg får sjekket den. Satser på å sjekke mail på formiddagen før jeg reiser ut i ørken den 16.juni.
- Oppdatering reisebrev: Har ikke nett på egen PC, kun på nettkafeen. MAO ikke oppdateringer her heller på noen dager. Jeg skriver litt på kvelden og legger ut et rafs når jeg får nett igjen. Antakeligvis et sted i Uzbekistan - kanskje i Samarqand eller Nukus.

Ærend
Nå som jeg har bykartet og Antonia har tegnet inn banken som tar Visa, kjøpesenteret med internett osv så var det bare å komme seg ut av dørene. Selv om det er en ganske stor by så tenker jeg å bare ta sykkelen og kjøre selv. Kjekkere å kjøre nå som all bagasjen er av og vekten er mye lavere samtidig som man kan parkere enklere uten å bekymre seg så mye for at noe skal forsvinne.

Antonia forklarte ca. hvor den banken som tar visa ligger og sa at det er vanskelig å ta feil. - det skule være en stor flott bygning med store gulldører. Det gikk greit å finne banken og hun hadde rett. Ja, de dørene der ser du sikkert helt fra Aserbadjan om du har en god kikkert.

Inn i banken og det gikk usedvanlig greit å få ut nødvendige dollars til å betale for turopplegget her i Turkmenistan samt greit å ta ut litt ekstra slik at jeg har en del dollars til senere. Det får heller være greit at de tar 3% surcharge for tjenesten. Jeg var forberedt på 6% så dette var bedre enn ventet.
Siden det ikke behøver å gå like smooth å få ut cash i de kommene landene så jeg tok ut litt ekstra her slik at jeg har litt i bakhånd. Har nå litt mer cash på meg enn jeg liker, men får bruke dagene fremover til å lage noen gode gjemmesteder ulike steder i klærne, på sykkelen og andre lure steder.

Neste stopp er kjøpesenteret for å finne litt mat, internettkafe og kanskje en frisør.
Lykkes i de to første, men ikke frisør så langt. Røyking er fremdeles tillatt på restauranter her. glad vi har blitt kvitt det hjemme.

News hjemmefra
Fikk en veldig spennende mail fra to andre nordmenn som var på tur østover til Sibir og gjøre akkurat de tingene jeg researchet på og ville få til, men ikke ville begi meg ut på solo. Vi snakker her om BAM og Road of Bones som er noen lange superheftige grusveier noen hundre mil gjennom Sibir! Dette sto veldig høyt på ønskelisten før turen og lar det seg gjøre så skal jeg legge meg i selen for å få det til.
Det krever en del omorganisering, repakking og å få ned vekten en del. Må trolig sende hjem 10 kilo med bagasje som jeg kan klare meg uten. Russisk visum kan også bli en utfordring som vi må se nærmere på. Kjenner at jeg blir skikkelig giret bare av å tenke på det, men legger ikke for mye i det før jeg vet mer om hva som lar seg gjøre og om de vil ha med flere på lasset. Må trolig rokkere om på en del av planene fra Mongolia og utover for å få det til. Kazakhstanvisumet er superstrict og låser veldig mye av fleksibiliteten jeg kunne hatt hvis det var mindre strict på datoene.

Etter nettkafeen ble det en liten sightseeingtur i byen. 35 grader er varmt, men våget meg ut uten kjøredress og hjelm på denne lille butikkrunden. Det er litt fyfy, men den dressen fristet ikke så mye akkuat nå. Trafikken her er like snill som hjemme, lav fart og være ekstra forsiktig i rolig tempo så går det sikkert fint. Skikkelig deilig å kjenne vinden i håret uten den klamme dressen - dagår 35 grader helt fint :)

Statsarkitektens drøm
Alt i denne byen virker voldsomt grandiost. Disse store bygningene ligger strødd utover landskapet med parker og brede områder til store veier i mellom. De statlige universitetene og institusjonene er mange og bygningene store. Siden så mange av bygnigene er i samme stil og ting virker veldig planlagt så antar jeg at det er statsarkitekten som har fått lov å lage sin drømmeplan over sitt grandiose utopia av en storslått marmorby som hele verden kan se opp til. Det er jo tildels flott og tildels usmakelig på samme tid. Det blir bare for mye av det gode. Nei, jeg vet ikke helt hva jeg skal si om dette og lar heller bildene tale sin sak.

Jeg har ikke sett en eneste motorsykkel eller moped siden jeg kom hit, men heldigvis har folk en litt mer avslappet holdning til det enn i Iran. Det er enkelte her også som er interessert i MC, men ikke på samme måte som i Iran. Virker som folk har en del mer penger her. Mye bra biler i gatene og en del kjente merker på ulike varer i butikkene her.

Føler at jeg har fått med meg det jeg trenger å se av Ashgabat og kunne egentlig dratt videre allerede i morgen. Men det resulterer i så fall bare opp i at jeg blir stående og stange på en annen grense senere på turen. Kjøreplanen fremover er rimelig raus på tid tenker jeg så jeg får nok med meg det jeg vil se. Det blir nok Kazakstan visumet som setter kjepper i hjulene for fleksibilitet i å justere tiden i planen. Tror nok at jeg kunne klart å kjøre inn noen dager i alle disse ...Stan landene og kanskje totalt fått 4-5-6 dager ekstra i andre enden eller tidligere hjemme.

Jeg må også ta en avgjørelse på når jeg vil legge om til knastedekkene som jeg drar rundt på. Der er fremdeles godt med mønster igjen på gatedekkene som står på sykkelen og ser at bortsett fra en kort ørkenkjøring om et par dager så er der trolig ikke så stort behov for knaster før jeg nærmer meg Tajikistan om et par uker. Kan jo være greit å spare dem slik at jeg har mest mulig dekk der jeg trenger det som mest samtidig som det er god økonomi i å bruke opp de gamle.

Nå er det snart kveld- over og ut - ship ohoi så ser vi hva morgendagen bringer. Tipper det blir å sove seg godt frempå - et basengbesøk på nabohotellet og kanskje en ny runde ned i byen og se etter en frisør. Hadde vært kjekt å shoppet noen klær og slippe å se ut som en boms, men jeg har ikke plass til noe mer i bagasjen - nå er det heller rasjonering på bagasje enn å fylle på mer. Skal jeg kjøpe noe mer nå så er det KUN mat, lagringsmedier til foto/video som blir prioritert. Må også ha plass til mer mat og drikke når jeg etterhvert kommer mer utenfor allfarveg.

God natt til alle dere der hjemme og gleder meg til å se dere igjen.

Banken der du får ut cash fra visa - dørene er mye større enn det ser ut som