TURKMENISTAN:

- Darwaza

Torsdag 16 .Juni 2012

Traff den finske MC føreren på hotellet i dag. Det var en pensjonert herremann som var på vei rundt det Kaspiske hav. Han hadde vært på noen andre turer tidligere og hadde en del kunnskap å dele. Vi snuste litt på kart og GPS for å se om vi ble klokere der. Mulig vi har noe på gang her for å lette navigasjonen noe fremover - spesielt i byene og kunne legge inn adresser osv.

Kl. 14 ble jeg plukket opp av to guider i en bil på hotellet. De kjører foran og jeg kjører på sykkelen bak. Jeg hiver all bagasjen inn i bilen for å holde sykkelen litt lettere og at det skal gå litt kjappere å pakke og reise. Det ligger på rundt 40 grader i byen og det blir fort opp i 45 i ørken.

Vi skal kjøre 25 mil og vi stopper på en liten kafe ute i ørken og venter på at solen skal roe seg og temperaturen synke litt. Der møter vi også to andre gjester som er med i en annen gruppe som skal på samme turen. Det er Linn og Åsta fra Norge som er på rundtur i Uzbekistan og Turkmenitan. Artig å få snakke litt norsk igjen. En lang drikkepause senere og vi kjører en liten time til før vi tar av på en vei som leder oss et par km på ørkenveier med mye løs sand. Nesten umulig å kjøre på med disse gatedekkene jeg har på og jeg tryner en gang på veien ned.Ingen dramatikk siden det er lav fart og lander mykt og fint i sanddynene, men fyller ene skoen med ca. 2 liter sand. Herlig! Hiver opp sykkelen og fortsetter til campen ved gasskraterne - strevsomt og litt artig også. Skulle ønske jeg hadde på crossdekkene nå for det blir ikke enkelt å komme seg ut herfra i morgen med disse dekkene.

Campen rigges kjapt opp og guidene begynner å lage mat. Etterhvert som det blir mørkt blir gasskraterne mer og mer tydelige og lyser etterhvert opp som en ildkule. Senere blir vi belønnet med en fantastisk stjernehimmel. Litt vodka på bordet og guidene er i fyr og flamme og tuller i seg ganske mye vodka etterhvert. Litt uprofft, men greit nok. Han ene får tydeligvis ikke sove eller går å grubler på noe for han trakker ihvertfall rundt ei stund før han får lagt seg.

Noen timer senere ved soloppgang er det revelje med Ramstein og "Du Hast" på full guffe fra en av guide bilene - frisk start på morran det, men det funker. Greit å komme seg avgårde tidlig så slipper man unna litt av varmen på ettermiddagen.

Ca. 25 mil til grensa og det er bare en ren transportetappe ut av ørken og til Uzbekistan.

Se bildene under: