UZBEKISTAN:

- Khiva - Bukahra

19 .Juni 2012

Hadde plan om å komme meg opp i 6 tida - pakke og skyte avgårde til Bukhara rett etter frokost. Siden ettermiddagene er så varme er det greit å komme seg avgårde så tidlig som mulig og gjerne i 7-8 tida. Slet litt med å sovne i går kveld så da ble jeg liggende halvvåken til utpå morrakvisten og jeg klarte å forsove meg til min egen tidsplan. Var vel ikke ved frokost før nærmere halv åtte og jeg hadde ennå ikke fått pakket noe. Så da var jeg allerede 1.5 time forsinket og kom meg ikke ut av byen før i 9-tida.

Sam the cyclist skulle sykle nord og vest og Masashi skulle ta toget i retning Tashkent og jeg skulle kjøre østover til Bukahra. Ca. 48 mil kjøring og Sam hadde syklet der tidligere i uka kunne berette om at veiene var ganske skrale. Ikke rart tenkte jeg siden han har valgt en helt udempa sykkel :)

Så 1.5 time forsinket dro jeg fra hotellet og satte kursen østover. Veiene er ikke supre og der er mange fallgruver å passe seg for. Mange hull i asfalten og du må være våken hele tiden slik at du ikke smeller ned i et dypt hull og knuser felgene og punkterer.

Veiene var i generellt dårlig stand og etter noen mil kom jeg til en vei som er noe av det aller værste jeg har kjørt. Det var en vei som var delvis grus og delvis asfalt. Eller rettere sagt. Der asfalten hadde falt av var det nå grus. Noen steder var det ren grusvei og den var full av dype vaskebrett. Utrolig krevende å kjøre på dette underlaget og var du uoppmerksom et lite sekund for å sjekke fuelnivået, speilet for biler bak, eller noe du så langs veien så ble jeg knallhard straffet med en smell på et hull du ikke ikke så. Det var tydelig at de hadde latt veien forfalle i påvente av den nye veien som var bygget 1 meter ved siden av den gamle. Den nye var stort sett dønn strøken med flott betongdekke, men den var hel avstengt og der var satt opp fysiske barierer hver 100 meter, noe som gjorde at du i praksis ikke kunne bruke den. Istedenfor så kjørte alle sikksakk i hele veiens bredde og der var biler på alle sider av veien i begge retninger. Ganske sjuk opplelvese når ALLE bilene kjører sikksakk for å unngå store dype hull i veien.

Langs hele strekket sto der lastebiler, busser og personbiler med problemer som punkterte dekk, sammenbrutt understell og overoppheting. Vifta på sykkelen gikk en del pga høy luft temperatur, lav fart med lite kjøling og lave gir for å kontrollere farten som gir høyere turtall og mer varme.

Hadde no det bare vært et lite stykke da, men det varte og varte og tok aldri slutt. Det var sikkert 15 mil med dritveier og i 30-40km i timen så tar det timer å kjøre. Grusveier osv kan være kult nok det, men når det blir gjennom en endeløs ørken og med en perfekt strøken vei 1 meter unna så er det nesten som det er laget for å være provoserende.

Det ante meg at fuel kunne bli en issue over de lange ørken strekningene så jeg passet på å holde et øye med fuelen. Når jeg nærmet meg noen av de siste byene så hadde jeg fremdeles 15 mil med fuel igjen så jeg tenkte at jeg kunne vente til neste by. I neste by svinget jeg inn på bensinstasjonen og der var bare bensinslangen med pistolen knyttet rundt pumpa og han som jobba der sa at de var tom for bensin. Javel? Vi får kjøre videre da og finne noe der.

Det varte og rakk og når jeg var nede på rundt 10 mil igjen på måleren så kjente jeg at jeg ble litt småstressa. Jeg begynte for alvor å se meg om etter bensinstasjoner og spørre folk langs veien. Svarene langs veien var så tvetydige og ulike at ingen av dem ga noe særlig mening.
Endelig der fremme så jeg en bensinstasjon - denne også med slangen knyttet rundt pumpa - out of gas! Jeg spurte om hvor nest var og de pekte i retningen jeg skulle og sa 20km eller noe. Ok det får gå. Halvveis så sto der ei 5 liters kanne med noe grønt på i grøfta - tydeligvis en som solgte fuel. Jeg stoppa og der kom en fyr ut av ei brakke og sa at han hadde bensin ja. trolig han som hadde bunkra opp resten av det de hadde på bensinstasjonen.

Jeg kjøpte ei 5 liters kanne av ham - trolig til blodpris, men greit nok. Heller det enn å gå tom i i ørken på denne dritveien. Betalte 15.000 for 5 liter, som jeg mener skal tilsvare ca. 30 kroner. Var egentlig nok opptrekt som det var allerede til at jeg gadd å bruke mye energi her. Bensinen luktet ihvetfall bensin og sykkelen gikk etterpå så da får bensin være bensin. Får trolig mye dårlig bensin senere også og jeg forventer at katalysatoren vil gå heden før turen er over. Den liker kun kvalitetsbensin av blyfri type.

Jeg fortsatte å kjøre og kjøre, men ingen vanlige bensinstasjoner å se og jeg begynte faktisk å lure på når jeg ville få fatt i fuel neste gang. Jeg hadde jo fremdeles over 15 mil på tanken, men her vet man ikke noe før man har ny fuel på tanken. En bensinstasjon er ikke noen garanti for bensin. Jeg måtte ha noe kald drikke og stoppet på en liten "kafe" langs veien. Dette er hvileplasser for de reisende hvor du får mat, drikke og en liten blund om du vil :) Jeg var litt sulten, men gadd ikke å spise.Få i seg noe drikke og komme seg videre. Kan også høre om de har bensin.

Der var en ganske ung fyr med hele overkjeven full av gulltenner. Vi snakker om en ung mann i tidlig 20 åra her. Han ville selge bensin for 3000 per liter. Det var samme som jeg betalte tidligere, men jeg klarte å prute det ned til 2500 per liter så får det være greit nok. Det var jo ikke så prekært - jeg hadde jo fremdeles halv tank. men jeg tenkte at det var bedre å være litt føre var.

De kom dragende med ei 5 liters kanne fra bakgården og helte på. Det så ikke supert ut mht kvalitet, men det får gå. Etter en pause med drikke og litt tegnspråk med gamlingen på establisementet så var det ut på veien igjen. Merket at motoren ikke var veldig glad i denne dårlige bensinen - tipper det er 80 oktan eller dårligere og det er mye tenningsbank hvis jeg er uforsiktig med gassen. Men får kjøre den snillt og med lite mostand og gire mye så tror jeg det skal gå greit. Får sikkert samme problemstilling både i Mongolia og på The Pamir highway.

Det hadde blåst en del hele dagen, men nå hadde det virkelig tatt seg opp såpass mye at sikten var begynt å bli dårlig. Det var regelrett i ferd med å bli en sandstorm. Veldig likt det vi har om vinteren hjemme når det er snøstorm bare annen farge og annen temperatur. Det ble etterhvert ganske vanskelig å se veien og det var helt på grensa til at jeg valgte å stoppe og enten sette opp teltet et stykke utenfor veien eller kjøre til jeg fant en rasteplass og ta en pause der og se om det gir seg. Vanskelig å se, sand som flyr overalt inn i dressen, inn i hjelmen og overalt er det sand. Det bygger seg opp små sanddyner på veien akkurat slik som det gjør med snø hjemme. Med bil er det greit, men når det blir mye så er det faktisk krevende med motorsykkel. Fort gjort å få seg en trynings for å si det slik. Sykkelen er ustabil i sand i utgangspunktet og enda værre med all vekten av bagasjen på. Kanskje bedre når jeg får lagt om til skikkelige knastedekk om et par dager nå.

På et sted delte veien seg i to i ca. 100 meter der den ene så ut som en hullete asfaltvei og den andre som en mer jevn grusvei. Siden jeg egentlig hørte hjemme på den jevne grusveien var valget enkelt. Ikke før jeg kom utpå ble det sirkus og sykkelen var plutselig i løs sand og vinglet fra side til side. Farten var nesten gangfart og jeg måtte gi gass for å få styrefart igjen og ikke å sette meg fast. Da spant hekken seg ut såpass at jeg fikk et par sladder og tryna. Ingen dramatikk for sykkelen landet (Som de ville sagt i restaurantbransjen) på en seng av myk fin sand. Det stoppet en bil og hjalp meg å få den på beina igjen før det bar videre. Ingen skade skjedd på annet enn selvtbildet. Pokker så irriterende altså. Burde sett det der komme på lang vei, men gjorde altså ikke det. Det gjelder å være våken. Hadde også et par nesten episoder senere også der det hadde vært gjort veiarbeid på den superdårlige veien også hadde vinden ført med seg sand som hadde fått bygge seg opp i dyner og enkelte steder ganske dypt. Vanskelig å kontrollerere med skiften underlag fra mykt til fast. Enklere når det er bare sand eller bare fast :) Irriterende var det ihvetfall.

Været ble ganske ille og det var vanskelig å se veldig langt, men du så bilene som kom i mot greit og du så veien greit nok så da fikk det være, men ble det værre nå så var det stopp. Nullstilte triptelleren hver gang jeg passerte en potsensiell rasteplass slik at jeg skulle vite avstanden tilbake hvis jeg måtte snu. Ganske greit å ha en ide om det hvis det blir steike tett. Ikke så kult å sette sykkelen på veiskulderen når sikten er lik null. Ser for meg bildet av han med gullkjeften kommer kjørende og meier ned sykkelen og vi må ta depositum i hele overkjeven og underkjeven hans. Nei, prøve å unngå det. Når jeg sier gullkjeft så var det ikke bare fyllinger, men hele perleraden som komplette gulltenner - ala han store sinte Russeren i James Bond filmen.

Temperaturen steg og steg og stoppet etterhvert på 42 grader. Det skjer noe med matlysten og tørsten når temperaturen stiger over 40. Det blir MYE drikke og lite mat.

Endelig begynte sandstormen å lette litt og det nærmet seg Bukahra. Nå var det bare å komme seg på et hotell å få spylt av seg av sanden. Med en viss fare for å lage sandstrand i badekaret.
Bukhara er ganske så turistifisert og var renovert på 70-tallet og er kanskje lit for overrenovert.

Vi får se om jeg skal sjekke ut Bukahra by day i morgen, eller om jeg raser videre til Samarqand hvor jeg bør få lagt om dekk på sykkelen, smurt kjedet og kanskje sjekke om det finnes en OK MC olje her i landet. Har vært ute og spist middag, men det er litt kjekkere når man er i godt selskap. Sandstormen har nådd byen her nå og det er faktisk sanddrev inne i selve byen. Hvis det er samme greia i morgen tror jeg det blir hviledag her i morgen og kanskje forsøke å få lagt om dekkene et sted.

Har tatt noen videoklipp, men det ble lite foto i dag. får se om jeg får lagt ut noe senere hvis linjene blir bedre og jeg får klippet dem ned til noe vetugt. Vil helst ikke ha kamera og linser fremme i sandstormen - da varer det ikke så lenge.