KYRGISTAN

- OSH - Bishek

3-4. Juli 2012

Etter nattsightseeingen med guiden vår i går så var det på tide å forlate Osh. Klesvasken var heldigvis nesten tørr nå så slapp vi å pakke våte klær i koffertene. Planen for dagen er å kjøre østover og finne noen fjellveier innover mot innsjøen Issyk Kul. Det er ganske dårlig skiltet og vi kjører oss bort noen ganger i disse små byene. Stopper vi for å sjekke kartet eller å spørre om veien så ender vi opp med et kaos av folk rundt syklene og ofte å være mindre kloke enn vi var før vi stoppet. Kartene er ikke 100% så det blir litt prøving og feiling enkelte steder.

 

Etter å ha snakket med litt folk så er det visst veien mot Bishek som gjelder og ikke disse fjellveiene. Usikker på om de er stengt, ikke fremkommelige eller at de bare er dårlige. Vi bestemmer oss for å kjøre nordover mot Bishek og forsøke å komme oss oppover i fjellene litt lenger nord. I mellomtiden har temperaturen steget til 35 grader og det er veldig varmt i dag. Vi stopper på en lokal cafe/restaurant og får oss en liten matbit. Liten og liten - det var nok mat til en hel familie. Etter maten dubber vi av en liten halvtime på hver vår benk på cafeen uten at noen ser ut for å reagere på det.

Jacek (Polakken) var kommet i snakk med ei Kyrgisk dame som var der med faren sin og sønnen sin. Jeg fikk ikke med meg så mye siden de snakket mest på russisk, men det var kanskje like greit for jeg var litt i ørska etter all maten, varmen og middagsluren. Et par timer etter vi kom så var vi klar til å fortsette ferden mot nord.

Noen timer senere stoppet vi for en liten vannpause og sjekke at kartet stemmer med terrenget. Det er greit å gjøre det også av og til så slipper man de helt store bommertene. Omtrent 30 sekunder etter at vi stoppet så kommer der en blid eldre herre på rundt 70 år. Han hadde en frukthage like ved der vi stoppet og han inviterte oss inn. Vi ble noe nølende med ham inn, men det var helt ubegrunnet. Her begynte han å trekke ned greiner og lø lommene våre fulle av fersk frukt. Fersken, aprikoser, druer og mere til. Vi fikk smake på litt forskjellig. Fyren var superhyggelig og ville at vi skulle drikke te med ham og kanskje overnatte med ham. Igjen var de en del av samtalen jeg ikke fikk med meg. Etter å takket så godt vi kunne for gjestfriheten dro vi videre nordover og planen var å kjøre til det begynte å mørkne litt og enten finne hotell eller camp.

Vi stoppet og kjøpte noe kald drikke og begynte å speide etter overnattingsstedet. Etter en 20 minutter fant vi en flott plass like ved en oppdemmet innsjø. Vi fant noe som liknet på den perfekte campen med en liten strand like ved vannkanten. Vi stoppet syklene og etter få minutter kom der to ungdommer bort og hilste på. Vi snakket litt med dem og lurte på om det var greit å campe her. Greit å spørre siden området så litt halvprivat ut. Det var både hester, kyr, høns og diverse andre fugler og husdyr her. De kunne berette om at denne stranden var populær for folk fra nabobyen å komme å hygge seg på om kveldene og nettene så de ville kanskje ikke valgt akkurat denne campen, men kanskje heller mer i retning av der de hadde sitt telt. De jobbet som "voktere" for å passe området og dyrene her. Vi fulgte rådet deres og fant en nesten like bra camp der vi trolig ville slippe besøkende i løpet av natten.

Når vi begynte å rigge camp kom et par andre campere bort med et par grillspyd. Veldig hyggelig gest. De hang i campen og pratet i 20 minutter før de ruslet tilbake og vi rakk akkurat å rigge campen før det ble mørkt. Hilton garden kalte vi denne campen. Varmen har slått oss litt ut og det ble ganske tidlig kveld. Jeg våknet i 1-tida av tordenvær og ikke lenge etter kom det en skikkelig regnskyll. Det trommet skikkelig på teltduken, men det var egentlig bare koselig så lenge teltet holder tett.

 

Neste morgen var det solskinn igjen og alt ved det gamle vante. Når vi pakket campen kom landeieren bortom med ny melket melk og vi fikk smake litt på den og slått av en prat før vi ble forunt med noen herlige kjøreveier langs elven og oppover til et demningsanlegg. Veien slynget seg i ganske slakke svinger oppver og nedover og det ble en del mil på skikkelig bra asfaltveier. Herlig! Det blir ikke så mye foto når det er artig kjøring dessverre.

Når vi kom til landsbyen der vi skulle ta av stoppet vi for å fuele opp slik at vi skulle ha nok fuel over fjellet. Blir for dumt å stå bensintom midt oppe i øde fjellområder. På bensinstasjonen spurte vi igjen om veien og pekte på kartet den veien vi hadde tenkt. Vi fikk klar beskjed om at den veien var stengt og hvis vi skulle i den retningen så måtte vi via Bishek. Vi kjørte et lite stykke til og stoppet for å kvalitetssikre informasjonen med noen andre. De kunne bekrefte at veien var stengt og at vi måtte via Bishek.

Det er skikkelig surt for det eneste vi IKKE skulle var å kjøre hovedveien til Bishek. Mest fordi at vi ønsket å kjøre mer i fjellene og småveiene, av temperaturhensyn og for å slippe å kjøre frem og tilbake på samme veien fra Bishek til innsjøen Issyk Kul. Men nå var valgene begrenset så da fikk det bare bli sik. Bishek here we come.

På vei inn til Bishek ble det mer og mer biler og trafikk. Vi kjørte innover mot sentrum og stoppet ved et kjøpesenter. Her tok vi en liten orientering og sjekket litt hotelladresse på GPSen og samtidig prøvde å finne ut av hvor gjestehuset til Pajero sjåføren (guiden) fra Pamir området var. Det skulle visst være noen andre polakker på vei østover der. Vi måtte få en taxi til å geleide oss opp dit, men gjestehuset var dyrt og kvaliteten var ymse. Ingen andre gjester å se heller.

Grand plan
Jeg hadde en del av de større hotellene plottet inn på GPS'en og vi tenkte følgende; Vi legger inn Grand Hotel og navigerer oss dit. Siden det er et bra hotell så ligger det sikkert på en bra lokasjon også bruker vi det som utgangspunkt for den videre hotelljakten. Det funket som bare det og vi kjørte oss rett på hotellet uten noen feilkjøringer overhodet. Vi tenkte at vi kunne sjekke prisen slik at vi hadde et referansepunkt. Prisen var ikke veldig avskrekkende, men etter å ha prutet så lenge at resepsjonisten måtte hente sjefen så begynte det å nærme seg noe :)
The Boss var ei flott og litt flørtete dame i tidlig 30-årene og vi klarte å få fullført forhandlingene på ca. halv pris av utgangspunktet. Det var vi fornøyd med. Det var ca samme pris som vi skulle betale på gjestehuset som lå utenfor bysentrum. Her var det topp lokasjon, bra standard, gratis internet og bevoktet parkering og en hotelldirektør som i tillegg flørta litt med oss.
Det ble Grand Hotel nr.2 på turen for min del. Hadde også et besøk i Tyrkia.

Vi fant oss en tyrkisk restaurant, tok en øl før det var kveld rundt midnatt.