RUSSLAND

- Krasnoyarsk

17-19.JULI .2012

Etter noen litt halvsløve dager med pratiske gjøremål i byen Krasnoyarsk så var det på tide å komme seg ut av hotellet. USD $130 hoteller blir for dyrt i lengden når man er på slike turer og vi får se om der er mulig å finne noe annet som fungerer. Først må jeg få tilbake alle klærne mine fra hotellets vaskeri og deretter pakke pikkpakket.. Etter at det var klart så tok Klaus og jeg farrvell for denne gang. Hadde nå stort sett en hel dag å slå ihel før Geir og Erik ankommer byen utpå kveldinga en gang. De startet i Novosibirsk og hadde en del timer kjøring før de ankommer Kransoyarsk. Jeg tipper på at de kommer en gang etter kl. 20.

Etter utsjekk fra hotellet bar det avgårde for å se om der var mulig å få kjøpt et SIM kort med datatrafikk som kan brukes i Ipadden og i Iphonen ved behov. Etter å ha testet et par ulike tilbydere fant jeg endelig en tilbyder som fungerte på Ipad'en. Beeline som er en av de store og som hadde gunstige datapakker (Internet) fungerte av en eller annen grunn ikke på hverken IPAD eller IPHONE. MTS (MTC) fikk vi til å fungere så jeg kjøpte et to månederes dataabonnement. som kostet meg 500 rubels som er litt under en norsk hundrelapp. Greit det hvis det fungerer og jeg kan holde bedr kontakt med omverdnen. på den måten.

Utenfor kjøpesenteret hvor jeg ordnet SIM kortet så jeg en biker som sto ikke så langt fra inngangen. Jeg tenkte at det kunne være greit å høre med ham om han visste om noen hoteller eller overnattsinssteder i den rimelige enden av skalaen som også hadde safe parkering for motorsykkelen. Han pratet heldigvis brukbart engelsk og det var greit å forstå hverandre. Han tok et par telefoner og lurte på om jeg var klar for noe mat? Ja, det begynte å nærme seg tid for mat nå så det passet bra.

Det ar noen dråler i luften så det var kanskje greit å komme seg avgårde litt kjapt. Vi stoppet og tok med en kompis av ham på veien før vi kjørte videre til et lite spisested i nabolaget. Siden jeg var hans gjest så fikk jeg ikke betale noe som helst. Jøss, det var da utrolig gjestrfritt og hyggelig av ham. Jeg kjente at jeg skvatt litt til for etter at jeg spurte ham om han visste om et hotell så gikk det nå slag i slag med positive overraskelser og organisering og ordning. Under lunsjen så snakket vi litt om BAM, Road of Bones, diverse og jeg viste litt bilder fra turen så langt. De nevnte litt om både BAM og Magadan som tøffe områder og at det va best egnet for rene cross sykler etter deres mening. Turen til Magadan blir i så fall tøff og lang om man beslutter for å ta den. Turen er lenger enn fra Lindesnes til Nordkapp - og det på dårlige grusveier.

Etter lunsjen så kjørte vi videre til en liten bikeshop som solgte både utstyr og deler til motorsykler. Her skulle vi møte noen andre bikere og vi skulle se hva de kunne få til når det gjaldt overnatting. Kanskje de kunne ordne noe å bo hjemme hos noen eller på et klubbhus - kanskje gratis til og med. Da får jeg trolig både safe parkering til sykkelen, får møte andre bikere og kanskje slippe å bo på dårlige og/eller overprisede hoteller. På bikeshoppen prøvde jeg et par crossboots som er mye stivere og som gir mye mer beskyttelse for bena enn de litt myke støvlene jeg kjører med nå. Kanskje en ide å bytte nå som det ligger i korta at det blir mye offroad kjøring med et forsøk på BAM.

Presidenten for den lokale klubben Barghest dukket opp og vi dro raskt avgårde til den andre siden av byen. Bikeren Stas som jeg først hadde møtt hadde en Harley liknende Suzuki. Han hadde stereo på den og du kan ikke unngå å merke at han kommer kjørende med kraftig motorlyd og høy musikk. Han kjørte stilen helt ut - kult. Det var artig å kjøre sammen med 3 andre bikere gjennom gatene av Krasnoyarsk.

Vi kjørte inn på noe som minnet om et verkstedområde, noe som viste seg å stemme bra. Her hadde de et klubbhus i andre etasjen over et verksted. Her skulle jeg få overnatte og sykkelen kunne vi låse inn i garasjen på et bilverksted. Jeg fortalte dem at vi kanskje ble 3 nordmenn i løpet av kvelden, men at jeg ikke hadde fått kontakt med dem ennå så det var litt uavklart. Inne på området hadde de invitert inn en eldre herremann på 77 år som skulle fungere som tolk. Vi snakket sammen, bikerne og jeg, og han oversatte fra engelsk til russisk . Vi fikk også snakket litt om ham og hans liv og hva han hadde jobbet med og opplevd. Utrolig fascinerende å høre førstehåndsinformasjon fra hvordan det var å bo i Sibir i Sovjettiden. Han hadde jobbet med aviation (Luftfart) på en fabrikk som utviklet og produserte raketter og må vel kunne sies å være en ekte rakettforsker. Senere sluttet han og var med og jobbet på en liten del av romprogrammet til Sovjetutnionen. Fascinerende å høre om livet her i sovjettiden. Skulle gjerne brukt mer tid med denne karen. Nå jobbet han litt som lærer. Fascinerende type alså.

Et par timer etter ankomst var det rigget for middag i bakgården. De hadde laget klart Sazchlik som er et slags marinert grillspyd som stekes på grillen. Smakfullt og godt. Har spist mye Sazchlik på turen i fra uzbekistan til hit. så det er ikke akkurat fremmed. Vi var 5-6 stk som var i bakgården, grillet og spiste. Den ene lurte på om jeg ville ha øl til maten og jeg sa at det hadde vært godt. OK sa han og jeg trodde han skulle inn og hente i kjøleskapet, men han satte seg på sykkelen og reiste på butikken fog handlet inn. Etter maten dukket der opp to damer som holdt fakkelshow med brennende fakler/kuler kun til ære for gjesten. Det var kult å se og jeg blir nesten rørt av å se den enorme gjesfriheten de utviser her. Det blir nesten litt for mye for en nordmann som ikke er vant med at folk er så utrolig åpne og inkluderende.

En times tid etter maten og showet så fikk jeg endelig kontakt med Geir og Erik og fikk sendt dem koordinatene hit. Etter litt frem og tilbake og litt navigasjonshjelp fra Stas så kom de endelig hit. Endelig skulle vi få møtes. Vi hadde nå snakket sammen både på skype og epost, men nå skulle vi treffes på ordentelig og jjeg må innrømme at det kribler litt. Det er jo spennende å treffe to mennesker som du i grove trekk har planlagt å leve tett på i 4-5 uker.
Det blir spennende å se om vi kan få til noe sammen i BAM og kanskje Road of Bones.
Dette blir starten på noe helt nytt og jeg er selvsagt veldig spent på møtet og se hvem disse to karene er. Kjenner at pulsen øker litt i det jeg hører motorsyklene komme nedover gaten. Nå kommer de - endelig møtes og finne ut om kjemien fungerer og om vi kan få til et vellykket team på turen inn i de russiske skogene.

I det de triller inn på gårdsplasen og får stoppet syklene så får vi hilst ordentlig på hverandre. Et spennende møte mellom mennesker. Vi får plassert syklene innendørs og innlosjert dem til en soveplass. To blide og hyggelige, men litt slitne karer får seg en liten matbit, tid til litt prat og vi bikker i seng i to tida. Det virker lovende så langt. Senere på kvelden ankommer også et par fra Vladivostok til klubben og skal overnatte.

Neste morgen er vi klare for å ordne litt på syklene. Både Geir og Erik må bytte styrelagre, dekk og olje før vi kan fortsette ferden østover. Vi bruker hele dagen på dette. Folkene på verkstedet vi har fått låne vet ikke hva godt de skal gjør for oss. Det er en slik enrom gjestfrihet at jeg nesten blir litt flau. De står på pinne for å hjelpe med alt mulig vi måtte lure på eller trenge hjelp til. . Vlada, er ei dame som snakker litt engelsk og som kjører rundt på oss og ordner ting for oss hele dagen. Vi spanderer lunsj på henne. Men det veier så lite opp for den utrolige "servicen" de har gitt oss.

Det blir en del arbeid med å bytte de styrelagrene og en stor del av dagen går med til det. Min sykkel er stort sett OK så det blir litt småpusling for min del. Har forsøkt å sortere bagasjen på hvor lite jeg faktsik kan ha med og hvor jeg plasserer det. Dersom det blir Road of Bones og Magadan vil vi trolig få temperaturer ned mot null på nettene, mange regndager og det er kanskje ikke så lurt å kvitte seg med alle de varme klærne. Dersom jeg kaster alt det jeg absolutt ikke MÅ ha med og rydder litt i sysakene og plasserer vekten så lavt som mulig - så kan det være at jeg kan klare ta sjansen på å få med meg det meste. Det blir for dumt å bruke DHL og lage mye styr for å frakte noen få ting og kanskje ting som jeg gjerne vil ha tilgang til - ikke minst PC som gir muligheter for reisebrev, kart, backup av bilder og filer og en del andre ting.

Russerne fortsetter å imponere.
På dekksjappa får vi ikke lov å betale for dekkbytter, vi får til nøds betale for maten vår selv og vi får ikke lov å betale for oss for overnatting, kjøring eller noe. Det er bare helt utrolig og veldig veldig uvant for en nordmann at man tar imot fremmede på en slik måte. Det jeg har opplevd av Russland har til nå vært noe helt annet enn det jeg hadde trodd på forhånd. Jeg skal være helt ærlig å si at jeg hadde noen fordommer før jeg kom hit. Noe som kanskje henger igjen fra den store fienden under den kalde krigen, de nyrike brautende russerne vi har sett på ferier og på tur i Norge. I tillegg kanskje et lite nyansert bilde av russere som folk i media og der politikk fargelegger hele mediebildet og vår oppfatning av russere. Her har jeg måtte legge til side alt dette og må bare si at folkene vi har møtt har stort sett alle vært helt utrolige. Det sies at en russisk biker ikke er en venn, men en bror. Det føler vi virkelig slik her og det blir nesten litt mye for av det gode. Litt av dette må vi prøve å ta med oss hjem til Norge også.

På kvelden blir det en liten sigthseeingrunde før litt mat og nytt show på kvelden. Fremdeles mektig impornert over hva som er mulig. Vi starter ikke så veldig tidlig disse dagene, men bikker oss opp i 9-tida og starter dagen med det. Liten matbit og ut i garasjen.

Jeg stripper sykkelen for bagasje og reiser en tur til byen for å se litt på nye boots som byr på med beskyttelse ved fall. Vi skal nå inn i et mye mer krevende område enn det jeg har kjørt til nå og vi vil alle få fall og vi vil alle få tunge dager. Det er vi innstillt på, men det er viktig å forsøke å begrense risikoen for skader i størst mulig grad. Velter man og får foten i klem så er det godt å ha en skikkelig stiv støvel. Det kan være forskjellen på å kunne fortsette eller å avslutte turen. Så da får det heller våge seg at et par slike boots ligger på alt fra 1500-3500 kroner. Det er ikke billig, men kan det være forskjellen på skade eller ikke så er prisen lav.

Jeg kjører først til BMW butikken og prøver de BMW GS bootsa de har der. De har to modeller og den ene er litt trang. Usikker på om jeg tør kjøpe en sko som er litt trang i forold til dit vi skal nå. Jeg kjører til bikerbutikken vi var innom noen dager i forveien og prøvde diverse modeller der. Siden engelsken der var litt dårlig ringte de til Stas som var på pletten i løpet av 10 minutter. Han drar altså fra jobb for å komme å hjelpe meg å finne boots - det hadde ikke skjedd i Norge.
Tusen takk Stas - setter utrolig stor pris på det !!!

Jeg prøver noen ulike modeller, men ingen som sitter veldig bra på foten. Vi kjører til en annen butikk med samme resultat. Jeg bestemmer meg for å ta de BMW skoa siden de satt best på foten og de var rimelig stive og jeg likte en del av løsningene på dem. Så da ble det de skoa og en pluggnøkkel jeg fikk ordnet på halve dagen i dag. Resten av dagen gikk med til å få pakket om bagasjen. Det ender med at jeg hiver det jeg ikke MÅ ha med på tur og tar med resten. Altså ingen DHL løsning med sending og jeg tar også med PC. Vi må se om vi kan finne noen OK løsninger for å få bagasjen mer vanntett ved elvekryssinger på BAM og kanskje Road of Bones.

Vi tok en kjapp dusj, fikk besøk av en lokal kunstner, reiste ut og spiste middag sammen med Vlada og Sasha, som eier verkstedene der vi bor. De var gift før, men jobber fremdeles i samme firma og virker å være gode venner. Etter middag var det sightseeing til elven og en tur på fjellet og se om vi kunne finne de gamle rakettutskytningsrampene oppe på fjellet. Det er helt utrolig å tenke på at her går vi å tusler mellom gamle piggtrådgjerder på gamle militærområder der de hadde utskytningsramper på langdistanseraketter.

Det setter ting litt i perspektiv. På midten av 80-tallet under den kalde krigen var vi redde for russerne og langdistanserakettene deres. Nå står vi her midt i det gamle Sovjetunionen og ser etter de gamle rakettbasene og har snakket med en av mennene som var med å lage rakettene. De hadde atombomber i stridshodene sa han. Det er veldig spesielt å kunne oppleve historien på denne måten og forsøkte å tenke tilbake på tiden som var. Spennende og verdifullt.

Etter litt blogging i kveld så er det trolig siste blogging på en stund. Planen er at vi i morgen kjører inn mot området i Tayshet her i Russland. Det markerer starten på BAM og vi er veldig spente på det. Det kribler litt i magen og vi er alle litt småyr og klare for å komme i gang nå. I morgen skjer det. BAM - den store skrekken - den store drømmen og kanskje kan vi lykkes å komme oss helskinnet til Tynda uten de store skavankene. Det hadde vært kult.
Det er litt å gru-glede seg til de neste ukene. Det ligger an til noe over 300 mil på dårlige grusveier, sand, mud, elvekryssinger og dårlige bruer - og ikke asfalterte veier. Dette er ødemarka. Det er faktisk lenger enn Lindensnes - Nordakapp for å sette det litt i perspektiv. Jeg kjenner at jeg gruer meg litt til slitet og alt det uventede, men jeg gleder meg mye mer enn gruer meg så det blir kjekt. Det blir mange uker med vading i dype elver, våte sko, lite mat, problem med fuel, mekaniske problemer, lite mat og kollapsede bruer. Dette er i følge enkelte en av de siste skikkelige adventure veiene der ute. Antakeligvis er det bare et 10-talls motorsyklister i verden som har kjørt denne strekningen. Ikke fordi at den er ukjent, men fordi at den er krevende.

Etter det er ting litt åpent, men dersom ting har gått brukbart og vi har OK med tid ligge det i kortene at vi drar sammen til Road of Bones og ender opp i Magadan. Derfra blir det trolig båt til Vanino eller Vladivostok. Erik og Geir sikter litt mot å toge hjemmover mot Norge på den Transibirske jernbanen. Jeg har ikke helt bestemt meg for hva jeg skal gjøre, men tipper at det er en 50/50 sjanse for USA eller tog i retning Norge. Vi får ta avgjørelsene på det litt senere når vi vet hvordan ting har gått.

Fra nå og ut blir der trolig veldig sporadisk oppdateringer her de kommende 5 ukene. Det er en reell fare for at PC, mobil eller annet utstyr druknes under en elvekryssing så det kan være at det blir lenge til neste update. PS! Forsøker å oppdatere SPOT trackingen min hver dag fremover slik at det er mulig å se hvor vi er og statusen på det. Facebook er også en mulig kilde til informasjon da det er mye enklere å publisere innlegg der via IPAD.

Takk for at du leser og jeg er veldig glad for kommentarer og meldinger underveis!!!

Utsikt fra hotellet

Local bikers - Stas og presidenten

Fireshow

Stas avgårde for å møte nordmenna

iDrevbytte for litt bedre enduroegenskaper - burde egentlig byttet bak også - hvem hadde trodd at BAM , Road of Bones og kanskje Magadan skulle bli innen rekkevide?

Geir, Vlada og Erik

Supert å få låne verksted til å skru og ordne litt.

Stas - Lone wolf - no club

 

Erik og Geir

Stas, Vlada og paret fra Vladivlostok