RUSSLAND

- Tayshet - Starten på BAM

20-22.JULI .2012

Etter avskjeden med det fantastiske vertskapet vårt i Krasnoyarsk bar det videre mot Tayshet. Vlada og Sasha har bare vært helt fantastiske mot oss og jeg har nesten ikke ord for den gjestriheten de har vist oss.

Sasha og Vlada

Veien mot Tayshet var stort sett bra asfaltert vei. Vi stoppet i småbyen Kansk for å refule, kjøpe is og litt ekstra drikke. Merker at det er litt andre folk på her enn hva vi har hatt tidligere. Ser en del folk som er beruset, alkoholen er plassert bak gitter, flere som drikker på gaten og generellt en helt annen stemning enn vi har opplevd tidligere på turen. Vi passer litt mer på sakene våre her, men føler oss fremdeles trygge.

Disse bensinfyllingene er et kapittel for seg selv og det er slik at du betaler før du får fylle. Det vil si at du må si hvilken kvalitet du skal ha, hvilken pumpe det gjelder og hvor mange liter du skal ha. Det er alltid like intreressant og disse damene som sitter i luken for å ta i mot betaling og åpne pumpen er ikke alltid like blide. Ihvertfall når vi ikke forstår hva de sier. Da prater de bare enda høyere og enda fortere. Vi har endt opp med å slenge inn alt for mye penger i depositum, gå til pumpen, fylle og komme tilbake og hente det som er til overs. Hvis du gjør noe feil ved pumpen får du normalt høre det med noe kjeftbruk over høytalersystemet. Det pleier å løse seg og de smiler stort sett etterpå, så det er ikke så farlig som det høres ut.

Støvete grusveier

På vei inn til Tayshet stopper vi for å se litt på kartet, ta en sjokolade og litt å drikke. Her blir jeg kompis med en sommerfugl som kommer og setter seg på meg. Den blir skremt, men kommer tilbake gang på gang. Jeg fikk en liten videosnutt av det og fikk fanget et magisk øyeblikk. Kanskje var det et tegn om hell og lykke på turen.

 

Noen mil utenfor Tayhset finner vi en avstikker hvor vi kjører et par hundre meter inn i skauen for kveldens camp. Litt humpy bumpy ride inn, men det gikk fint og en grei trening for det som kommer. Campen var et ordentelig mygghøl og vi fikk "endelig" smake litt på sibirsk mygg. Mange, store og innpåslitne. Det ble kort kveld og alle mann i telt så snart vi hadde fått i oss noe mat. Vi sov alle godt denne natten.

Dagen etter kjørte vi til Tayshet for siste innkjøp, fueling og inn til selve starten av BAM. Også i Tayshet fikk vi dårlig følelse sammenliknet med de byene vi har vært i før. Det er generellt mye berusede her. Det føles mindre trygt enn det vi har opplevd tidligere. Vi fikk ordnet det vi skulle og etter 3egg og bacon bar det ut av byen på humpete grusveier. Nå var vi i gang. Akkurat som et startskudd så tordnet det i det vi startet syklene - det var uvær i vente. Vi får håpe vi slipper unna nedbør. Regn på disse veiene er ikke anbefalt.

En Italiener som er ute og går veldig langt. Nesten så vi synes litt synd på ham.

Tayshet

I Tayshet bruker de fremdeles kulerammer som kassaapparat. Interessant.

Vi kjørte østover på humpete grusveier av ulik kvalitet og hadde en avstikker for å se om vi kunne følge en grusvei som gikk paralellt med BAM linjen (toglinjen). Vi kjørte på sand, grus og halvruskete veier et stykke oppover til vi ble stoppet av en kar i en Lada Niva. Han kunne fortelle oss på russisk at dette var feil vei og at vi måtte ned ti lhovedveien og tilbake. Vi er usiker på om de skjønner at vi vil ha litt ruskete veier, eller om det faktisk ikke er mulig å kjøre her.
En av flere bruer - denne var heldigvis i orden.

Vi kjørte tilbake til hovedveien og fulgte den frem til byen Legorosk hvor det var litt tydligere veier på kartet. Vi stoppet kjapt for fuel og før vi var på veien igjen hadde vi fått hjelp av en hjelpsom russer i en Lada. Han ville vise oss veien til Bratsk. Det var en helt annen retning enn den på kartet og vi insiserte på å følge vår egen vei som var på kartet. Han sa "Njet" og pekte i retning nord. Kartet vårt sa at den veien ikke gikk i retning av Bratsk så vi var ganske skeptiske. Vi valgte å følge vår egen vei som fulgte jernbanelinjen.

Det bare pakker så sinnsykt på dekkene.

Vi var straks inne på en skikkelig grusvei som ble dårligere og dårligere i kvalitet. Vi krysset jernbanesporet noen ganger og fikk kjørt litt bra grusveier et stykke. Det var en del sølepytter her så det var tydlig at det hadde regnet her for ikke så lenge siden. Nå hadde tordenværet vi hørte i Tayshet tatt oss igjen og det begynte å regne. Nå var det stopp og på med regntøyet. Himmelen åpnet seg og vi var spent på hvordan dette ville påvirke kjøreforholdene fremover. veien ble dårligere og dårligere og jeg kjente at sykkelen spant ut ved et par anledninger. Det gir litt økt puls, men ikke noe værre enn det. vi passerte en glatt trebru og tok en kjapp fotosession før vi fortsatte videre innover i skauen. fremdeles paralellt med jernbanen. Vi hadde god driv innover siden syklene har bedre balanse når man har litt fart på dem.

Litt frustrasjon i gruppen på dette føret.

Man får seg en og annen småkjipp når man kjører slik, men sykkelen retter seg stort sett fint opp selv om man lar den leve litt og ratter den inn. Plutselig får jeg en ekstra stor slik sladd og jeg klemmer inn clutchen, styrer det best jeg kan og kommer meg heldigivs helskinnet igjennom den og puster lettet ut når sykkelen stopper opp. I speilet ser jeg Erik komme i litt for stor fart og jeg forsøker å ta løs og komme meg bort, men sykkelen står i 3gir og jeg kveler den i det jeg skal forsøke å komme meg unna. Erik styrer alt han kan men må gi tapt og sklir ned på siden. Heldigvis unngår vi kollisjon, men Erik ligger nå med en fot under sykkelen og har vondt.
Geir og jeg får satt fra oss syklene og løper til unnsetning og får løftet sykkelen av foten til Erik. Han har vridd kneet og det gjør vondt - vi får håpe det ikke skal ende her.
Skaderapport er et speil og et vridd kne som vi håper vil lege seg selv i løpet av kvelden.

Veidekket her er 15cm gjørme og det er helt umulig å kjøre på. Dekkene pakker seg helt med gjørme og det går alle veier. Når man forsøker å støtte sykkelen med bena så sklir bare bena ut. Det er helt umulige forhold å kjøre i og vi beslutter å slå leir like ved. Vi finner en liten avstikker og lager turens dårligste camp så langt. Det får gå i kveld.

Vi parkerer i skogen slik at ingen ser syklene fra veien, går inn i skauen og camper der. Det regner, er en milion mygg, fluer og maur. Det er bare helt sinnsykt og det er bare å få skalket alle luker og på med mygghatten. Det er svart av mygg og de er overalt. Vi får rigget campen, kokt vann til nudlene og alle flykter inn i hver sitt telt så snart vi kan. Det er ikke hver dag vi er i camp og seng klokken 19. Greit det med en lang natt søvn.

I løpet av natten regner det en del og det bærer sitt preg på inneklimaet. Alt er klamt og vått i teltet og på grunn av all myggen så kan man ikke akkurat bare spankulere ut av teltet og gjøre sitt fornødende heller. Det krever en del innpakking for å si det slik. Natten går greit, men slipper ikke unna et lite dobesøk. Ekstremsport.

Vi våkner alle til at regnet fortsatt trommer på teltduken - herregud, det skal bli meg en dag. Enda våtere enn det var i går vil gi mildt sagt krevende kjøreforhold. Vi pakker campen og pakker alt det våte utstyret og kommer oss avgårde. På veien har vi samme utfordring som i går. Det er så gjørmete at det er nesten umulig å ta seg fram. Fremhjulet til Geir pakker seg så mye at det låser seg når han kjører. Det er bare helt sjukt med gjørme her og det pakker seg inn overalt.

Ve beslutter å returnere til byen og se om vi finne en annen vei. Det er ikke forsvarlig å fortsette på dette fører. Det vil bare føre til skader på utstyr eller folk. Det er det ikke verdt. Vi kjører et stykke og kommer oss ut av det krevende i løpet av en liten km og vi får brukbart føre derfra og inn til byen. Det er fremdeles vått og krevede, men helt OK å kjøre på.

Vi stopper på en bensinstasjon for å fuele og der er en kar som vil hjelpe oss. Han vil vise oss en annen vei til Bratsk og vi må følge ham så skal han vise.Vi fulgte han i 1.5 mil før han stoppet opp og pekte hvor vi skulle. Han og kona var veldig hjelpsomme, pratet stort sett russisk og når vi ikke skjønte pratet de bare litt høyere - på russisk selvsagt. Der var en del skogsveier som gikk i sikksakk, men han forsøkte å forklare hvor vi skulle dra. Vi fulgte rådet hans og la på vei innover skogen. Vi hadde ikke rukket å fuele, men skulle ha mer enn nok fuel til de milene til neste by.

Skogsveien innover ble raskt dårligere og det ble så krevende at det var helt på grensen av hva jeg takler. Veiene skiftet fra grus til sand til mud til gress til en miks av alle tre. Der var også dype hjulspor fra andre biler og lastebiler og enkelte steder OK og andre steder helt jævlig. Hjulsporene var enkelte steder så dype at jeg subbet nedi med sidekoffertene mine. Det sier litt. Vi har en del film fra denne dagen og det er helt sjukt hvilke veier vi snublet borti her.

Når vi hadde rotet rundt ei stund i skogen der, kjørt litt i ring og den veien vi skulle ta i følge kartet bare endet opp med å bli dårligere og dårligere, med dype vannhull, gjørmehull, gjørmebakker, trær over veien, gressvei som endet opp i ingenting. Kartene våre var tydeligvis ikke helt nøyaktive. Etter å ha kjørt feil et par ganger nærmet vi oss et kritisk punkt der vi kunne runne rundt litt til og risikere å gå tom for fuel, eller å snu og kjøre tilbake til siste by. Vi valgte det siste.

Vel inne i Legorosk stoppet vi for å handle mat og fuele opp. Utenfor det lille markedet stimlet det seg fort opp en del skuelystne ungdommer. Det så ikke helt bra ut og vi sendte inn en mann for å handle og to for å passe syklene. Der kom flere skulystne til i både biler og til fots. Der var tre fire mann i en Lada som stoppet like ved og spurte litt spørsmål. Det var en del spørsmål om penger og annet og vi sa at vi hadde bare Visa kort. Gutta i ladaen så ikke helt stødig ut. Etter at de hadde kjørt så sa han ene av ungdommene som sto igjen "Mafia" og spurte om vi var bevepnet og hadde mye penger. Vi sa no money - only Visa og vi skjønte at det var fare på ferde for at noe kunne skje her. Vi fikk en dårlig feeling av hele episoden og forsåvidt hele byen. Det var folk som skulet på oss overalt og vi besluttet å komme oss her ifra så fort som mulig. Vi fikk ordnet det vi skulle og skjøt ut av byen og forventet å bli ranet rundt neste sving.

Nå er ikke jeg akkurat så skvetten av meg og jeg har hatt mye folk rundt sykkelen før. Tidligere har jeg hatt en bra følelse og at folk vil deg godt - her fikk jeg bare dårlige vibber av folkene og settingen. Bra vi er tre sier jeg bare. Vi stoppet et par mil utenfor byen og kjørte litt inn på en skogsvei og tok en lunsj her. Vi pratet litt om det om hadde skjedd og alle var enige om at det var en guffen situasjon. Vi måtte analysere dette og se hvordan unngå det i fremtiden.

Når vi satt der var der på skogsveien kom der et par biler forbi som hilste. Den ene en Lada med en kar som het Sergei i. Vi hilste, men han kunne ikke engelsk så det ble ikke så mye til samtale. Han dro og vi fortsatte med vårt. 10 minutter senere kom han tilbake med kona. Han hadde hentet henne og hun kunne litt engelsk. Vi snakket sammen og de ville invitere oss hjem til seg. Vi var litt i tvil om hva vi ville siden vi hadde hatt litt ymse opplevelser så langt. Egenltig ville vi bare bort fra området, men disse folkene virket veldig greie. Jeg ville helst bare videre, men Geir og Erik var klar for å bli med dem hjem. Jeg bøyde meg for flertallet og vi dro hjem til dem. De hadde en ganske stor innegjerdet eiendom og syklene ble straks kjørt inn og satt i garasjen. De fyrte opp saunaen til oss og vi fikk oss en fantastisk herlig og etterlengtet sauna og dusj. Det gjorde godt. De disket opp med middag og øl og livet var ikke mye å klage på nå. Dette føltes nå helt rett!! Tusen takk for at det finnes slike mennesker. Det viker som om at det er flest av disse her i Russland.

Nå litt blogging før det blir en tidlig kveld her og vi kjører videre i morgen.