RUSSLAND

JUpdate 5.august 2012: Jeg bråvåknet noen ganger i løpet av natten av tog som raste forbi eller stoppet ved den lille stasjonen vi campet ved. Det var et enormt leven og det dundret så kraftig at hele bakken ristet. Jeg lurte et øyeblikk seriøst på om det var like før toget kom inn i teltet mitt.
På morrakvisten dukket det opp noen arbeidere som jobbet på stasjonen eller nærområdet her, og vi ble invitert inn på morgente. Det passet bra nå.

Ett te og litt chit chat med stasjonsdama så satte vi kursen mot neste by. Like ved stasjonen står et monument som er symbolet for møtepunktet der øst og vest delen møttes under byggingen. Ikke veldig spennende severdighet, men en artig kuriositet for oss som tross alt er her.

Vi hadde ikke helt fått med oss at vi hadde byttet tidsone når vi krysset Vitim og når vi skjønte det så mistet vi dermed en time av dagen. Nå er vi på Chita tid som er +8 timer fra Norge. Tidssonene endrescstadig og hvis vi kommer oss Magadan er vi 10 soner oran Norge. Det sier litt om hvilke avstander vi opererer med her.

Dette ble nok en spennende kjøredag med mye elver, bruer og krevende forhold. Det gikk som vanlig litt ut over syklene som stadig trenger stell og reparasjoner underveis. Terry hadde en lekkasje i radiatoren samt en bolt i styret som løsnet. Det gav muligheter for Erik og meg å kjøre litt i forveien, senke skuldrene og skru ned tempoet er par hakk. Rett og slett få tid til å ta litt bilder og mer turkos enn når vi henger som slips etter A-laget.
Vi ble raskt tatt igjen og teamet var snart fem igjen. Heldigvis var alle mer innstilte på litt foto og video i dag så vi tok oss tid til å stoppe ved en del kule plasser. Vi fikk skutt en del bilder og video i dag. Det er ihvertfall jeg fornøyd med.

Skrubbsultne ankom vi byen Khara i 15 tiden og tømte en liten kafee for halvparten av det de hadde av mat. Kafeer her i Russland er en mellomting mellom en noersk kafee og restaurant. Kafeen så ut som tatt ut av en annen tidsalder, men maten smakte bra. Artig å se disse gamle stedene som trolig ser likt ut som det gjorde under Sovjet tiden. Fet ser vi skiller mer i fra syor byer til tettstedene. Tettstedene er mer som forestillingen jeg adde av Russland og byene er et hakk mer vestlig enn ventet.

Siden alle i gruppen hadde sovet dårlig i natt og at alle merket hardkjøret i kroppen fra mange tøffe dager var alle raskt enige om å ta en kort dag og ta inn på hotell her og nå. Hotellet lå i samme bygget som kafeen og det var fort gjort å få ordnet sakene og parkert syklene.
Selv innsjekkingen var et kapittel for seg selv med registrering og mye styr fra ei småhissig dame i resepsjonen. Våre gjentatte forsøk på å si at vi ikke snakket Russisk førte bare til at hun fortsatte å snakke Russisk, men bare et par hakk høyere, trolig i håp om at vi skjønte Russisk bedre da. Artig.
Det var en sliten gjeng som tok en rolig kveld på hotellet. kafeen var stengt så da ble det samling med koking av nudler på rommet til Walter og Terry. Når vi satt der, dukket to uniformerte politimenn opp på rommet og fortalte oss at vi måtte passe syklene og låse dem godt. Tydelig at de ikke ville ha noe ekstraarbeid :) Vi tok rådet til etterretning og gjorde et par ekstra sikkkerthetstiltak før leggetid. Det var disco og mye folk i gatene og jeg var oppe minst 10ganger og sjekket at alt var ok med syklene i løpet av natten.

like før avreise neste morgen fant Walter en sprekk på en del av sykkelen sin som måtte sveises før videre kjøring. Siden der ikke er noen som sveiser aluminium her i byen så tar de første mulige tog til at Tynda og får ordnet det der. Vi møtes der. Vi tre nordmennene fortsetter på BAM veien mot tynda på egenhånd. Håper at ikke regnet skaper problemer for oss.

Litt bunkring av mat og bensin før vi skjøt avgårde i tungt regnvær. Det tok ikke lange tiden før vannet begynte å piple inn i både her og der. Disse kjøreklærne er ikke så glade i mye vann i timesvis. Men vi hadde bedtemt oss for å legge ned noen kjøremil i dag.
Etter noen timers kjøring kom vi frem til en av mange kollapsede bruer som aldri ar blitt reparert igjen. Her må vi som på veldig mange andre her på BAM kjøre en omvei og krysse elven. Noen små elver og andre strie elver som ikke lar seg krysse med mc. Denne så non blunde grei ut bortsett fra at vi måtte følge elven et stykke. Altså en litt lang kryssing dette. To mulige veier å velge i elven. Jeg først og så snart at jeg hadde valgt feil rute i det det var for sent. Det var ikke dypt eller dramatisk, men grunnstøtte på noen av de store rullesteinene og måtte ha hjelp for å komme meg videre. Forbanna irriterende at jeg ikke tok den andre mulige veien her i elven. Men når jeg gjør så dårlige valg så fortjener jeg å stå det med kaldt vann over alle støvleskaft og over knærne. Passe opptrekt. Da ble det ikke noe bedre når vi får tilskuere på land og i tillegg at både Geir og Erik i hver sin tur skal fortelle meg hva jeg gjorde galt. Det har jeg nettop hatt 8 kalde minutter til å tenke igjennom og det står ganske krystallklart for meg nå i etterpåklokskapens lys. Så ikke plag meg med det nå gutter. Vi får bakset sykkelen min ut av elva og komt oss videre igjen. Glad jeg har en robust motorbeskyttelse under sykkelen.

Det regner nå så tett at vi bli blaute til skinnet. Det er vått, surt, småkadt og rett og øett ikke noe kjekt akkurat nå. Støvlene tar en uke å tørke så det blir våte føtter fremover nå. Nå er det ekspedisjonsmodus og målet er bare å spise den neste milen. Dette er nok Et øyeblikk der det ikke er så kjekt å være på mc-tur og vi har en liten knekk i pågangsmotet. Vi bestemmer oss for å stoppe i neste tettsted og få oss litt mat og kanskje noe påfyll av fuel om de har. Disse småstedene er i mange tilfeller nesten helt isolert fra omverde forutenom jernbanen. BAM veien er noen steder et alternativ, men kollapsede bruer og dårlige veier gjør den i mange tilfeller et umulig alternativ. Vi stopper i tettstedet og blir overrasker over hvor mange berusede folk som møter oss ovralt. klokken er nå tidlig ettermiddag på en søndag og folk i gaten og på butikken er synlig beruset. de kjøper vodka og øl og står ute og drikker på gaten. Det er ganske dystert å være her med det tunge skydekket,regnværet, våt og miserabel, de berusede folkene og hele settingen. Vi føler ss trygge, men det er trist å se. Vi ser det ofte der det er lite jobb og stor arbeidsledighet.
kanskje er det noe i utrykket: Ledighet er roten til alt vondt?

Vi kjøper litt brød og pålegg fra den lokale butikken. Men her handles det mest øl og sprit fra de lokale. Det er tydeligvis langt mellom turistene her og det er mannge som vil prate med oss. De flest snakker barre rusisk så der blir begrenset kommunikasjon.

Vi ser tydeligvis ganske miserable ut selv der vi står i pissregnet, for vi får flere tilbud om å bli med folk hjem. Blant annet tilbud om seng, garasje, mat, varme, musikk og vodka, men vi har mange mil å avlegge og bestmmer oss for å avslå alle og dra videre. Mange av de vi snakker med sier at pga regnværet så kommer vi oss ikke videre. Elven er for stor for motorsykler. Vi vil prøve og heller måtte snu om det bir for vanskelig. når vi starter ser vi tydelig hva de mener for kjøreforholdene blir stadig værre for hvert minutt som går. For hvert minutt som går så ser vi at elvene .blir større og større samt av veiene begynner å bli mer og muddy (sølete). Store dype vannpytter som flyter over hele veibanen. Det bare fortsetter å striregne uten pause og det er nå betraktelig mye vanskeligere å kjøre enn tidligere i dag. Når vi har krysset mange småelver, bruer og dårlige områder så kommer vi til en bred elv. med store rulleteiner så begynner det å se vanskelig ut. Det var nok denne elven de lokale snakket om. Den er nok kjørbar om vi gjør ting rett og alle støtter en og en sykkel over. Først en liten vadetest for å sjekke dybde, strøm og bunnforhold. Denne blir ganske tøff å krysse i dag for her er det meye vann og vanskelige bunnforhold.
Vi betemmer oss for å følge veien som svinger inn i skogen igjen for å se etter et bedre kryssninspunkt. Noen hundre meter lenger inne i skogen møter vi jernbanesporet og her er også en liten tømmerhytte som jernbane arbeiderne bruker. Usikker på om de i periodet bor i disse, eller om de fungerer som pauserom. Den er åpen og vi vurderer sterkt om vi skal ta en safe camp her i natt. Det er en trygg havn hvor vi kan få fyrt opp og varmet oss og tørket klærne litt. Vi diskuter litt og konkluderer med at vi kjører videre noen mil til før vi gir oss. Vi trenger å spise noen mil nå slik at vi ikke havner i bakleksa.
Like ved hytten går togbanen, og over elven en togbru. Vi bestemmer oss for å ta sjansen og kjøre togbrua over elva siden den føles tryggere enn den sterke strømmen i elven. Vi kjører opp på togsporet og har et par valgmuliheter på sporvalg. Vi kan enten kjører på utsiden av skinnegangen. Det vil si på den delen av svillene som stikker på utside av togskinnen. Den er kanske noe slikt som 30cm bred og går greit å kjøre på. Alternativet er å kjøre på betongenpå utsiden svillene. der er en ganske smal passasje mot rekkverket. Vi velger å kjøre på den øvre på svillene mot skinnen. Det krever litt å holde sykkelen på rett kurs og uten å vingle mot skinnen eller ned den 30-40cm høye kanten og risikere ett fall på en uheldig plass.
Vi har grei ovsikt på bruen, hører ingen tog i det fjerne og raser over uten problemer. Pulsen øker noen hakk og når man først starter på å kjøre bruen og når man først har startet er det ikke mulig å snu - da er det kun en vei og det er rett frem og over. Følge med i speilet og fremover er viktig. Vi håper det ikke kommer noen tog når vi er utpå her. Bruen er trolig 50-60 meter lang. Det er litt balansering for å holde sykkelen på rett kurs, på rett plass og uten at den ramler ned utenfor svillene. Alle tre kommer seg fint over og alle glade for at der ikke kom noen tog. Vi fortsetter å følge jenbanen et stykke til for å komme tilbake til veien. Siden banen i sin tid var tiltenkt dobbeltspor, men kun bygget ett er der de fleste steder mulig å kjøre på grus/pukk ved siden av jernbanesporet som går der nå. Det er ganske bredt, men av ulik kvalitet. Bedre dette enn slik normalveien er akkurat nå under de rådende forhold. Glatt, mye vann, elver, mudd og mye usikkerhet så vi bestemer oss for å følge sporet så lenge det føles bra. Det rr trygt å følge sporet siden der er god plass, men det er disse bruene som er skumle og som plger oss.

Artig å kjøre langs sporet og vi møter flere tog. heldigvis hilse alle på oss istedefor å vise knytteneve og ringe lensmannen slk som de trolig ville gjort hjemme. Sånn sett så føler jeg at nordmenn er lite rause og firkantet. Hvem har ikke opplevd noen som må bryske seg og hevde sin eiendomsrett eller gjøre ting vanskelig for andre der det ikke spiller noen rolle? Jeg tenker at Vi nordmenn må finne tilbake til det å være rause mot hverandre og gjester i landet vårt. En jeg snakket med i et av Stan landene kunne fortelle at han hadde besøkt Norge på tidlig 70-tallet før Norge ble oljerike. Da var veiene dårlige og gjestfriheten stor overalt hvor de kom. Når de var der nå for noen få år siden var veiene blitt bra, men gjestfriheten var der ikke lenger. Det er ett tankekors og jeg kan se hva han mener. Når jeg ser Russisk gjesfrihet må jeg si at vi har et langt stykke å gå hjemme på dette området. Slutt med småkjekling og terretoriemarkering og vær rause med hverandre og behandle våre besøkende som gjester!
Det var en avsporing fra togsporet.. Vi fortsatte langs togsporet stykke og kjørte litt av og på togsporet og BAM veien som gikk paralellt, vi tok det sporet med best føre. Vi krysset trolig 25-30 større og mindre togbruer denne kvelden. Krevende og tildels artig når man var komt over. Ekstra spennende når jeg var midt en av dem og toget kom i mot. heldigvis nok strekning til å komme seg over og av skinnegagen med mange hundre meters margin. Disse store togene trenger mange hundre meter for å stoppe så det er ikke et alternativ å satse på.
heldigvis hilser de bare på oss og vi føler at det er greit.

Slik fortsetter vi hele ettermiddagen og kvelden frem til det blir mørkt. Krysser trolig 50 små og store togbruer, En haug med elver, mange mil langs jernbanen og mange mil på grusveier og under alle slags forhold. Hele dagen og kvelden i konstant regn uten pause. Alle har trynet og hatt problemer i dag. BAM har krevet mye av oss, men vi har klart å spise mange mil alikevel, Kalde og veldig våte kommer vi til en av de store togbruene som må krysses. Denne er kanskje 500m lang og vil kreve absolutt full fokus. Dette er også en bevoktet bru og vi må velge strategi. Enten rase over og stikke i ham noen penger eller gå over og prate med ham først. der er fordeler ved begge alternativene. vi får sove på det. vi beslutter å ta kvelden og kjøre 1km tilbake og se om vi kan finne overnatting ved noen bygninger der. Alt er lukket og låst, men vi finner ly for været under en av bygningene ved stasjonen. Her er litt over en meter under taket, flatt betongdekke og helt tørt. Dette er plassen og rigger camp og får hengt opp klær til tørk. Det meste er skikkelig gjennmvått.
Helt ferdige etter en veldig lang og slitsom 14-15 timers dag kommer vi oss endelig til seng. Alle sovener i det vi legger hodet på puta. fortsettelse følger.....




Beklager en del skrivefeil, men dene ipadden driver meg til vanvidd.