RUSSLAND

Update 6. august 2012: Vi bråvåknet alle noen gang av tog som kom til stasjonen for å vente på motgående tog, eller tog som raste forbi. Det er et forferdelig leven når de kommer forbi.
Heldigvis er alt nesten helt tørt etter nattens tørking og vi får tørre klær på oss. herlig. Det er nå kun kjørebootsene som fremdeles er våte, noe de kommer til å være i dagesvis.
vi har nå kun noen få togbruer igjen og jeg gleder meg til vi er ferdige med dem, for disse er ganske sketchy å kjøre over. I løpet av gårsdagen fikk vi testet ut ulike teknikker og kjørt noen lke varianter av bruene. Det beste for meg på mi sykkel er å kjøre oppe på kanten på selve svillene, men på utsiden av togskinnen. På noen av bruene er dette vanskelig pga at det stikker opp bolter der og det er umulig å kjøre på og holde balans/n på en bra måte, Når jeg forsøkte det på en av disse i går så gikk det som det måtte at jeg måtte ned på den lave delen av skinnegangen. Ikke akkurat elegant og stilfullt og det endet opp med at en av gutta måtte hjelpe meg å få sykkelen på rett kurs. Ikke et blivende sted for å si det slik.
På denne og flere av de andre bruene der jeg kjørte nede var det andre utfordringer. Det er veldig smalt der mellom svillen, rekkverket og en trekantet plate som støtter rekkverket. Det er så smalt at man kommer akkurat i mellom. Fothvilerne subbet i svillene og styret i rekkverket. En gang smalt pannieren (Bagasjeboks) inni en av trekantene og huket så den nesten ramlet av og ble hengende å slenge. Igjen ikke noe du ønsker midt en togbru. Fy flate for noen idioter på tur tenker jeg mange ganger når vi er på disse togbruene. Dette hadde jeg aldri aldri gjort om vi hadde andre alternativer. Men alternativene var ikke mange nå med togbruer å krysse både foran og bak og elver for dype til å krysses. Man er i en litt låst situasjon uten mange alternativer. Men vi visste jo at dette ville komme før vi dro, men jeg hadde ærlig talt ikke regnet med at det skulle være så mange og at de skulle være så marginale. Jeg, med tyngre og større sykkel med hardcases sliter mer ende andre.

Nå har vi kun noen få store bruer igjen. Denne, trolig den største på BAM veien står for tur. Vi bestemte oss for å konsentrere oss maks, lytte så godt vi kan og smette over og betale vakten. Da blir det vanskelig å sende oss tilbake eller å stoppe oss. Alle kjører det nedre sporet siden der er noen lommer underveis hvor man kan søke tilflukt om toget kommer. Det er ganske tett mellom disse så det føles safe så lenge alt annet går bra.
Geir først, alt vel. Jeg som nmmer to. Jeg legger sykkeleså tett mot betonglanten under svillene som jeg klarer og kjører langs denne bortover. Ved flere anledninger så er jeg også borti disse trekantene som holder rekkverket. Omtrnt midt på bruen huker en av disse i støtten min slik at fjæren hopper av. Alle sohar kjørt mc vet at når støtten ramler ned så stopper motoren. Det er en sikkerhetsfaktor bygget inn i alle nyere sykler. Akkurat nå er alt annet enn en sikkerhetsfakotor. jeg får dratt sykkelepn inn på trygg plass på en av båsene. Erik som kommer bak tar båsebak meg og kommer for å bistå. Vi er litt stresset for å si det mildt, men det er kanskje unødig siden vi egentlig er på trygg grunn nå. Vi stropper opp støtten og fortsetter over bruenp til Geir og brovakten. Alt går fint herfra bortsett fra en 30-40cm høy kant i enden av bruen so må forseres. Det løste seg fint. Men igjen er puster jeg lettet ut for å ha kommet velberget og trygt over bruen. Hater disse togbruene og skulle ønske er var alternativer.

vakten på den andre siden var en superblid fyr som smilte og inviterte oss inn på på te. Vi takket ja til det og ble med ham inn. Vi drakk te og han tok seg en skarp en. vi takket nei til det, Han sitter trolig ute i skogen her alene og passer denne brua i ukesvis i slengen. Det må være ensomt og han virket glad for å få noen å prate med og kanskje noen ekstra rubels i lomma.

Mange mil må knekkes i dag også så vi får komme oss avgårde. Stive og støle fra den harde gårsdagen legger vi avgårde. Det skal ikke så mange milene og elvekryssingene til før vi begynner å fungere noenlunde igjen.
Det er det disse dagene på BAM går i. dårlige veier, dårlige bruer, kollapsede bruer, togbruer, elvekryssinger, mye mygg og nesten folketomt utenom tetttedene.
Inne i tettstedet Yuktali er det tid for fuel og mat. Ingen offisiell bensinstasjon, men en kar som selger bensin fra en xontainer i hagen fungerer godt nok for oss. Heldigvis hadde vi apoibts på gps'en så det ble ikke noe leting.
Inne i tetttedet fikk vi handlet ferskt brød, pålegg, bananer og det bete av alt. Nye tørre sokker. utrolig deilig å få på seg tørre sokker på bena. vi pakket dem i plast før vi tråkket foten imden våte støvelen. Deilig og en ubeskrivelig luksus når du har vært våt på beina over flere dager.

Frokosten tok vi trappen utenfor butikken. Nesten alle som gikk forbi snakket med oss, var intersserte og ønsket oss god reise videre.

Nok en dag med funky kjøring og vi fikk kørt oss godt som de foregående dagene, Men ikke så nytt som dukket opp Milevis med grusveier, kryssinger av elver og dårlige bruer.
Vi kunne nå velge om vi skulle kjøre hele veie inn til byen Tynda, eller om vi skulle ta en litt tidlig camp noen mil før. Det fristet mest med camp langs elvebredden i kveld. Leirbål og slippe å styre med å finne hotell, safe parking til syklene osv. Vi fant en perfekt camp langs elvebredden og som ikke var synlig fra veien.
Det ble Real turmat til middag i kveld. Vi hadde alle en litt vemodig følelse av at BAM nå i praksis var over. Vi var ferdige! jaja, vi får vri fokuset mot neste mål - Magadan og Road of bones.

Det positive er at fra nå blir det ingen flere togbruer å krysse. Det er jeg veldig glad for. En liten time rundt leirbålet før vi kubbet. Totalt utslitt sov vi alle tungt gjennom heøe natten. Ingen forstyrrende togtrafikk her. Det trengte vi virkelig nå.

Neste morgen var det de siste parademilene inn til Tynda. Her var det pleie av både kropp og sykler. Vi ringte Max, en lokal biker, som hjalp oss å finne hotell og med aluminiumssveising på Geir og Eriks fronter. Disse hadde sprukket igjen etter reparasjonen for under to uker siden.

Jeg hadde behov for å få banket litt på framfelgen min som begynner å bli rimelig skjev og skakk nå. Demonterte den og fremdekket og de lokale gutta varmet og banket på den. De måtte slakke på en del spiler for å få det til. Er veldig spent på resultatet av det. Når de hadde fått rettet sidekanten noenlunde var den fremdeles ganske skjev i andre alle andre retninger. Jeg løsnet resten av spilene og startet jobben med å dra dem likt rundt hele hjulet. først 20 runder på hver spile og deretter 3, 2 og til slutt en og en runde per spile. Det får bli greit nok nå i denne omgang. Målet er at dette skal fungere til Magadan og kassere felgen så snart jeg kommer til siviliserte strøk hjemme eller i USA. Festne til panierene mine trnger en liten rettejobb. Jeg ser at dekkene mine også begynner å merke kjøret og burde vært byttet før Road of bones. Vanskelig å skaffe det her. Walter og Terry ankommer byen med toget i 16 tiden og kommer til verkstedet vi står og skrur på. De skal også ordne og svise litt. Nen kkke før i morgen. Nå tilbake til hotellet, dusj og middag.

Beklager en del skrivefeil, men dene ipadden driver meg til vanvidd.