RUSSLAND

Update 11.august: Walter og Terry hadde noe arbeid på syklene så for oss andre var det hviledag i Tynda. Vi merker alle kjøret de siste ukene nå. Det har vært tøffe tak, noe både syklene og vi kjenner på. Det har blitt en del reparasjoner og flere skal det vel bli. heldigvis det meste av mindre alvorlig grad.

Vi møttes for lunsj og Walter kunne fortelle at sykkelen min hadde et punktert fremdekk. Får se på det etter lunsj.
Jeg fikk også bestillt et sett friske dekk sendt med fly fra Moskva til neste by Yakutsk slik at jeg har best mulig forutsetninger for å lykkes på Road of Bones. Med glatte slitte dekk blir vanskelige kjøreforhold vanskeligere. Tror det er en bra investering, Det ble ikke så ille pris heller. USD320 inkl, flyfrakt. håp>r bare de kommer frem i tide.

På verkstedet fant jeg lekkasjen og måtte lappe slangen. det var ganske fort gjort og jeg hang rundt i garasjen og ga Walter en hånd når han hadde behov for det. Ellers en ganske rolig kveld og ladet opp til morgendagen, vi var vel egentlig bare en godt sliten gjeng.

Vi startet å kjøre i småsurt kaldt 6-8 grader med pissregn. Slik varte det utover hele dagen. Det var slik skikkelig survær der du bare trekker skuldrene høyt opp for å unngå at det skal renne inn vann i halse mellom hjelmen og kroppen. Beina var gjennomblaute i løpet av det første kvarteret. Det var rett og slett ikke noe kjekt i det hele tatt. Regnet pisker på visiret og sikten er dårlig. Det visiret har sett sine beste dager så det gjør det nok ikke bedre. Grusveier, sand, møkk og regn i en herlig smørje. Prøv å tørk av det fra visiret og sikten blir enda værre.
Det er slike dager som får deg til å lure på om hva i huleste du holder på med. Lange kjedelige transportetapper i dritvær og hjemlengselen ligger på lur og gnager deg. Det er lett å tenke; Hva er det vi holder på med her? Et øsende regnvær, lang transportetappe på 1000km våt, kald, dårlig sikt og egentlig ikke noe kjekt. Da savner du innejobb, et varmt hus, et glass rødvin i godt selskap med peiskos og kanskje en god armkrok å kryp inn i.

Men nå er vi her. På tur, med et mål for øyet; Road of bones til Magadan. Vi kan ikke feige ut nå på grunn av et par kjedelige dager i realt Sunnmørsk dritvær. Der er heller ikke noen gode alterativer bort herfra uansett. Så vi får bare bite sammen tenna og komme oss igjennom de kjedelige partiene og komme i gamg med det interessante. Trøsten er at det er meldt bedre vær lenger nord så vi får håpe at det holder seg.

Fremfelgen på sykkelen min, som de brukte varme for å rette, er nå allerede verre enn noen gang. Varmebehandlingen har ødelagt herdingen i alminiumen og den var nå enda svakere enn originalt. Det merkes godt og selv mindre slag resulterer i en bulk i felgen nå.
Vi stopper et par ganger på små truckstops (kafeer) og får oss en liten pause, noe varmt å spise og en stor kopp te. Det er godt med noe varmt i kroppen, Jeg er så våt på bena et jeg kan helle vann ut av skoa. Bytter til tørre sokker og får meg et par nye poser til å ha utenpå sokkene for å se om jeg klarer å holde dem tørre. Det gjorde godt. Når vi kommer til byen Aldan har vi kjørt ca 450km og det er et passe sted å stoppe for kvelden.
Vi fant et lite hotell der vi fikk sette syklene trygt i garasjen. Har syklene det bra har vi det bra. Rommet vi fikk ble et femmannsrom uten dusj og tolaett på rommet. Nesten som en sovesal. Det skal sies at det er for spesielt interessert med fem gjennomvåte karer på et og samme rom. Det var mye klær som skulle tørkes og inneklimaet var preget av høy luftfuktighet og en lukt som minnet om våt hund. Nesten så man kan skrive navnet sitt i løse luften.

Det gikk unna på varmevannet og det ble en etterlengtet lang og varm dusj. Det ble tidlig kveld siden vi hadde 50mil med samme greia i morgen. Snorkekonserten herved erklært som åpnet og startet i det hodet traff puta. Godt med headsett og musikk på øret til man ramler i søvn.

Dagen etter var det meste av klær og kjøreutstyr fremdeles fuktig og vi pakker på oss halvvåte klær. Nice! Alle syklene hadde nå skavanker i en eller annen form. Jeg byttet bremseklosser bak for noen dager siden og disse var nå helt nedslitte. metall mot metall. Det samme for flere av de andre syklene, Dette skjer spesielt ved kjøring på sand og grus i regnvær når der er mye vann på veien. Du trenger ikke å bruke bakbremsen en gang for å slite den ned. Denne evige ristingen fra de dårlige veiene merkes og det er bra å gå over å ettertighte litt skruer og se over ting.
Siden jeg må kjøre tregt i dag så legger jeg avgårde litt før de andre slik at de skal slippe å vente på meg.
Siden felgen min er så myk så må jeg ta det superrolig nordover og prøve å unngå det meste av hull og ateiner. Men det er vanskelig siden sikten er dårlig og alt av hull og steiner har samme farge nå. Får bare kjøre rolig til Yakutsk og se om vi kan få fatt i ny eller brukt felg der.
Det blir nok en kald og fuktig dag på oss. Forholdene er som i går med mye grusveier, dårlig sikt og en del mil med rett og slett gjørme kjøring. Det pakker seg inn over alt og om mulig enda mer skitne enn før, det klabber seg på fra topp til tå og vi ser rett og slett ikke ut. Det blir rimelig sleipt å kjøre på dette gjørmeføret.

Alle har diverse med syklene som ikke er helt som det skal. Terry har brukket boltene til styret igjen, bakdemperen til Walter er out of function og det er generellt litt klabb og babb. der er ca 100km igjen til Yakutsk begynner oljelampen min å blinke. Jeg stopper motoren med en gang og peiler oljen for å se om der er for lite olje eller hva. Men oljenivået er normalt. BMW manualen ber meg i grove trekk om å peile olje og komme meg på et BMW verksted. Med det nærmeste i Krasnoyarsk så er ikke det så veldig aktuelt her og nå. De andre ligger ei halv mil foran meg så jeg får håpe de stopper og tar en pause snart. hvis ikke kan det bli litt krøll. Skal turen virkelig ende her? Oljetrykk er jo helt kritisk for videre bruk av sykkelen, Jeg sjekket, peilet, etterfylte litt olje og styret litt og prøvde å starte dem igjen. lampe. borte. puh! faren over for denne gang.
Etter et par km startet oljelampen å blinke igjen. Det var da som svarte. Forsøkte å lyse ned i oljepåfyllingen for å se om der var sirkulasjon. Det var vanskelig å se siden motoren og clutchen kaster rundt oljen pga rotasjonen. Nå var ting ganske miserabelt og om turen skulle ende her så var det faktisk nesten greit det også. De siste dagene hadde vært ganske sure, kalde, ikke så kjekke og nå med tekniske utfordringer og jeg føler at jeg har fått gjort det meste jeg kom for å gjøre og mere til. ikke minst BAM, og nå faktisk gjort hva vi kunne for å nå Magadan. En oljepumpe er ikke ordnet på en, to tre så vi får se på alternativene her. Hodet mitt hadde nå begynt å forberede meg på å stoppe lastebiler som jeg kunne haike med til Yakutsk og løse alt derfra. Kanskje prøve å fly sykkelen til Moskva eller helt hjem.
Jeg starter og nok en gang er oljelampen ok igjen. Jeg ringer Walter og diskuterer litt med ham. Han hadde vært borti feil på oljebrytere mange ganger, men ikke feil på oljepumper, De andre er på en kafe ca 8-10km foran og jeg forsøker å komme meg dit. Siden det er en mekanisk oljepumpe er det lite sannsynlig at den skal komme og gå som dette. Det er mer sannsynlig med en elektrisk feil, eks i oljetrykksbryteren.
Jeg kommer meg til kafeen uten flere varsellamper. Vi kjører sammen noen mil og oljelampen starter å blinke igjen. Siden vi er temmelig sikre på at pumpen er ok så gambler vi på å kjøre litt til, Noen minutter senere blinker varsellampen for høy temperatur og jeg stopper sykkelen igjen og forsøker å vaske ren radiatoren som er nesten helt tett av mud. Det har sluttet å regne så nå tørker og forstenes all den mudden som hele sykkelen er dekket av. Ikke minst er radiatoren hardt angrepet. Skraper løs det værste fra radiator beskyttelsen og starter igjen. Ingen varsellamper nå og det går videre mot fergen til Yakutsk. Oljelampen kommer tilbake etter noen km, men temperaturen er fin så lenge vi har litt fart på sykkelen.

Ved fergekaien er det bare et kvarter å vente før neste ferge krysser over elven. Overfarten er noen km så det tar litt tid å krysse. Deilig å være ute på elven her og minner meg litt om sjølivet hjemme i Ålesund. Det er noe eget med sjø, båtliv og endeløse horisonter. Savner det!


På land på andre sidener det bare noem få km tilbyen Yakutsk.Vi er nå på 62'nord som er samme breddegrad som vi har hjemme i Ålesund. Vi kjører inn til byen og til nærmeste bilvask. Greit å få gjort det unna før vi parkerer for kvelden og helgen. På veien dit blir vi stoppet i politikontroll som sjekker at vi har papirene i orden. Ikke noen videre problemer.
På bilvasken så spyler vi både syklene og oss selv. Gutta som jobber på bilvasken sperrer opp øynene og forografer når vi høytrykkspyler hverandre og kjøreklærne. Vi spyler på god avstand slik at vi ikke skader goretex materialet. God følelse å få av all møkka. Det blir kjekkere å skru på syklene også når det ikke er møkk overalt. Radiatoen og andre vitale deler har ikke godt av å pakkes inn som her.
Vi får sjekket inn og er på rommet på hoteller i 12 tida og stikker ut for noe kjapt å spise.
Fredagskveld i Yakutsk virker rolig. men det er greit for vi trenger en god natt søvn. Litt slitne karer ramler i seng uten st hele natten ryker. I morgen er det shopping av det vi trenger til Road of bones og Magadan. Det er ikke så veldig mye, men der er også litt som må sjekkes og ordnes på syklene.

På hotellet treffer vi Jeff og en guide fra et britisk turselskap. De var på retur eter å ha avsluttet en tur i Magadan. Vi hadde også avtalt å treffe Bolot som er en lokal kjentmann og ildsjel for en Yakutsk Facebookgruppe. Han kan hjelpe oss med hvor vi kan handle diverse vi trenger. Det ble noen timer med shopping og vi fikk ordnet backup skruer og mutre, mer ullundertøy, vanntette sokker, ektra bagger, solbriller, en brukt 21" fremfelg (Yamaha) , mer cash.
Romeneren Adrian som et advokat i Romania er også med oss. Han og Tery har truffet hverandre før og har holdt kontakt på turen. Adrian var på den gamle sommerveien fra Magadan til Yakutsk forrige uke når han fikk clutch problemer på sykkelen sin. En øde veimder det er langt mellom folk og hjelp. Han måtte ty til SOS knappen på sin Spot sender. 30 timer etter han fikk problemer var han og sykkelen på vei tilbake i en stor lastebil. Kjekt å se at det funker - også her langt fra folk.
På lørdagskvelden ble det en tur ut og sjekke utelivet i Yakutsk. Vi var innom ulike steder før vi utpå natten endte opp på nattklubben Europa. Det var en artig plass over flere etasjer og ulike avdelinger. Det kunne like gjerne vært i en hvilken som helst Europeisk storby. Det ble en artig kveld på oss alle før vi tok Taxi tilbake til hotellet

Vi snakker med en engelskmann som kunne opplyse om at på F800gs så kan oljelampa blinke dersom kjøleviften er kilt av steiner eller grus og at jeg bør sjekke det.

Søndag og skrudag. Jeg demonterer og flytter over den nye felgen over på det gamle bmw hjulet. Det ble en del styr for å å det til, men løsningen virker veldig bra. Rett felg, montert på bmw navet og bmw spilene. De kaller det rebuild og det var ganske interessant å lære litt om hvordan bygge opp en felg og spiler fra scratch. Erik hadde litt erfaring med det fra før og jeg fikk konferert litt med ham underveis. Byttet også bremseklosser bak, strammet kjedet, byttet simmerringer på hjullager foran og diverse småtjafs samt sjekket skruer og bolter.
Vil sjekke tipset fra engelskmannen og sjekke viften. stikker fingeren inn fra baksiden og forsøker å vri på kjøleviften. Den står blegg fast av størknet mud og grus og jeg pirker ut det jeg får ut og viften går nå fritt igjen. Da håper og tror vi at det var denne som var årsaken til varsellampene. Krysser fingrene for at det var så enkelt.

Sykkelen har nå kjørt 25.200km siden avreise hjemmefra og den er fremdeles hel og fin. framfelgen har fått seg noen bulker, boksene har fått seg noen bulker, ellers er det bare småstriper i lakken på utsatte steder og i hovedsak kun slitedeler som slites. Sånn sett har sykkelen gjort jobben bra og med lite feil.

Veien videre
Magadan er så langt øst du kan kjøre på fastlandet i dette kontinentet. Kjenner at det er litt kult å faktisk ha kjørt fra helt vest til øst på dette kontinentet.
Fra magadan planlegger vi å få syklene med båt til Vladivostok. I Vladivostok har Erik og Geir en avtale om fornuftig pris på containerfrakt av syklene sine tilbake til Norge. Siden jeg sliter med fornuftig shipping av min sykkel til USA kan det være at jeg sender den i samme container rett hjem til Norge fra Vladivostok.

Amerika
Da har jeg valg mellom å dra hjem eller å fly direkte til USA og kjøpe en brukt rimeligere sykkel som jeg bruker der og selger billig etter bruk. Får en ok sykkel for rundt 5-6000usd som er litt over 30.000 norske. Det tilsvarer prisen jeg må betale for å få min en vei til usa. hvis jeg fårsolgt den i sør amerika så kan det bli en rimelig løsning. noen her om har erfaring med hvordan det er for en nordmann å registrere en amerikansk mc i eget navn der borte?

Vi får jobbe litt til med alternativene å sende egen sykkel eller kjøpe sykkel i i USA. Hadde vært kult å få med Roy Aas på turen og fått tatt det Amerikanske kontinentet på ordentelig. Er du klar Roy?

Beklager en del skrivefeil, men denne ipadden driver meg til vanvidd.