RUSSLAND

Mandagsmorgen og det var på tide at dekkene jeg har bestillt dukker opp. De skulle egentlig vært her på lørdag, men de var ikke ankommet da. Vi sjekket nå opp igjen og dekkene var ennå ikke kommet, men skulle visstnokkomme utpå ettermiddagen. så da ble det en lang ventedag på meg med bare diliing og småfiksing. Ganske kjedelig med slike ventedager.

Det endte etterhvert med at jeg klarte å få ut dekkene i 18-tida og fikk i samme rennet lagt dem om på et lokalt dekkkverksted. De gutta som jobbe der var fra Kyrgistan. Litt kjekt siden jeg akkurat har vært der. Det var mye folk i gaten og på dekksjappa. Alle jeg så var imigranter og de jeg snakket med var fra Stanlandene. Mye hyggelige karer som ville prate.
Gutta på dekkverkstedet var ikke så drevne så jeg endte i praksis opp med å gjøre halve jobben selv og De nektet plentvå ta i mot betaling for jobben. Igjen imponert over gjestfriheten og alle de hyggelige folkene vi møter!

På kvelden etter dekkskiftet ble det en liten tur ut og se på et slags museum og spise litt lokal mat med to hyggelige russiske jenter. Maria som hadde guidet litt rundt i gamlebyen dagen før samt venninnen Olga. Utrolig kjekt å bli invitert med ut, vist rundt og vartet opp. De er gode på det her i Russland. Spasiba balchoi. Var tilbake på hotellet i 12 tida og vekkerklokka stilt inn på 0730 forvtidlig avreise i morgen.

Dusj, frokost, pakking, farvell med Terry, Walter og Adrian før avreise. Nesten litt trist å gi slipp på turkompisene, selv om det bare varte noen uker. Vi dro direkte ut til fergeleiet. Eller fereleie var vel å ta hardt i. Her kjører de fergene rett opp i sandbanken og firer ned kjørebruen. 1.5t fergetur ble lenge sien vi var utålmodige etter å komme i gang med Road of bones nå. Vi begynnner å se slutten av turen nå, og jeg merker det på motivasjonen til gutta. En liten uke igjen nå så er vi Magadan og de andre er på vei hjem og jeg forhåpentligvis på vei til Amerika. Jeg sier Amerika siden vi snakker om mer enn bare USA.

Det ble en litt lang og kjedelig kjøredag til byen Khandyga. Veien var i hovedsak lang, støvete og i grove trekk mye grums. Vi måtte holde en jevn steam for å rekke en ferge som går over en av elevne i 19-tida. kun firehjulstrekkere ombord på fergen vitner vel om hva som fungrer på disse kanter. Like etter at vi kjørte i land fra ferga så var der en del veiarbeid. De hadde lagt på en halvmeter med rullestein fra elvene som et fundament for det som kommer av veidekket senere. Rullesteiner er nesten helt umulig å kjøre på og det tar tid. Etter 10km med kjemping var vi tilbake på mer normale grusveier. Det var godt!

Cowboystrekk på ferga.

I Khandiga, en liten småruskete landsby, med en underlig blanding av boligblokker, lave hus og gamle treskur, så hadde vi et waypoint på gps'en til ei dame som hadde rom å leie ut. Hun bodde i en halvshabby blokk, men faktisk i en ok leiliget. Hun var litt skeptisk til å ta inn tre mann siden hun allerede hadde en gjest fra før. Man greit, vi skulle få lov. Tror det satt langt inne å si nei til Rubler.
Når vi parkerte syklene for kvelden utenfor blokka så kom der ei flott dame i en feit offroadrigget landcruiser. Hun bodde i samme blokka og spurte om vi ville parkere syklene i en låsbar container hun hadde der. Vi var snare til å takke ja til det tilbudet. En dusj, litt kveldsmat og en titt i gjesteboka til establisementet før sengetid. E kuriositet er at en annen nordmann hadde vært her i våres. Kult sammentreff!

Frokost


Frokosten vår ble rester av alt vi hadde: søte kjeks, ost, en slags pølse, yoghurt og te. Alle fornøyde. For å få ut syklene måtte vi ringe på i leiligheten over for å få ut syklene fra containeren. Det var ikke den søte snella, men en brànde i bar overkropp som kom ut og litt halvgroggy låste opp. Vi skjønte jo at de måte være en mann bak den fete offroaderen. Han var veldig hyggelig og pratet med oss en 10 minutter til han ble kald og gikk inn.

Det begynte å regne i det vi skulle dra. Det var grått og tungt og det lå an til å bli en ganske sur dag. Så da var det bare å pakke på seg goretexjakka først som sist. Vi tanket full tank og satte avgårde videre. Dette er selve hovedveien til Magadan, også kalt federal road' og er en grusvei i brukbar stand. Det klarnet ettehvert opp og det vle varmt og sol. Steik det trengte vi nå. Eneste ulempe er at denne veien støver noe voldsomt så de er greit å få dekket til munn, nese og øyner. Visiret mitt er nå utenfor rekkevidde mht å brukes lenger og fra nå det kun andre alternativer som gjelder. Goggelsene er også skitne og stripete, men fungerer alikevel tidvis bedre enn solbrillene. Solbriller fungerer, men de dekker ikke godt nok så det blir mye støv som vikler seg inn på øynene. Det blir litt bytting av metode etter forholdene.

Litt støvete kan du si


Vi er i dag inne i et veldig flott område med stort sett bra veier, flott fjellandskap og generelt ganske ok kjøring. Fikk tilbake godfølelsen i dag og er veldig fornøyd med dagen. En del veiarbeid på strekningen uten at det gav noen store utfordringer. mye flott landskap med elver, daler og fjell.
Flott område - en del veiarbeid og oppgraderinger nå

En del andre reisende som har vært her før

Selve avkjørselen og skiltet mot Tomtor var der, men bruen var kollapset og var ikke i nærheten av kjørbar. Vi visste også at dette er en av de viktige elvekryssingene vi skal over. Vi fuelet magen og syklene før vi bega oss ned til elven. Vi fulgte hjulspor fra tidligere passeringer. Siden vi visste at vi ville bli våte på bena og at vi måtte støtte syklene over så var det bare å skifte først som sist. Vi tok på oss campskoa og ofrer dem i bytte mot tørre kjøresko. Kjøreskoene bor vi i hele dagene og det er kjekt å spare dem så lenge som mulig. Når de først er våte tar der dagesvis å tørke dem. Elven var ganske dyp og med en del strøm. Vi bar først over en del bagasje og deretter støttet vi en og en sykkel over elven. Ahhh godt å ha det unnagjort, ikke veldig komplisert, men krever en del av oss og det er rett så kaldt å rote rundt i vannet der når man krysser elven såpas mange ganger.

Noen hundre meter fra elvebredden lå en liten fraflyttet landsby og vi bestemte oss for å slå leir her for kvelden, Ganske kult å se de gamle husene stå der på denne måten. tidens tann hadde satt sitt preg på området som definitivt var i full nedbryting. Et av hsuene var bebodd og vi stoppet innom og hilste på en av dem som bodde der. Det bodde tre karer her.
Vi fant et brukbart hus i nabolaget, kostet over gluvet og slo opp telt inne. mest for å beskytte oss for myggen. Det var ganske mørke skyer ute så det er kjekt med tørt campingutstyr også.

Det ble leirbål og peiskos ute å tunet. Livet er godt å leve i slike camper. I morgen går turen inn til Tomtor, verdens kaldeste sted, derfra blir det mer funky.

.

Beklager en del skrivefeil, men denne ipadden driver meg til vanvidd.