Mexico

Etter å ha funnet Jacek så satte vi kursen fra Oceanside og sørover mot San Diego. Vi kjørte for det meste kystveien og det var mil etter mil med flotte sandstrender og mye bra muligheter for vannsport. Mange surfere i vannet på alle strendene.
Vi ankom San Diego lørdag ettermiddag og tok inn på et Motell ved Mission beach. Det som først var ment som en natt ble plutselig til tre netter. I hovedsak grunnet at Roy måtte bytte kjede og drev på sin sykkel og vi manglet rett verktøy / deler til å få det gjort. Så da måtte vi fint bare vente til over helga. Ikke det at vi hadde det vondt på noen måte, men mer det at vi nå er så klare med å komme i gang med selve turen. USA er jo bare ferie og her er alt enkelt. Mexico regner vi med at utfordringene starter. Språk, kriminalitet, kultur, mat, kart, finne krevende veier osv. Åhhhh om vi gleder oss til å komme i gang nå! vi er nesten en uke overtid i usa så det blir godt den dagen vi får krysset grensen.

Mandag fikk vi ordnet det vi skulle av deler etter mye om frem og tilbake. de fleste motorsykkel butikkene her er nemmelig stengt også mandager. Hva er det for noe? Vi skjønte lite av akkurat det, men det hjalp oss lite nå. Steve skulle til Oceanside og bytte en tankbag som hadde feil på glidelåsen. Harold Olaf hos GiantLoop har vært veldig serviceminded og fant en forhandler lans ruten vår hvor jeg kunne få byttet baggen. Bra service!
Hos forhandleren der var de også greie og vi traff et par andre motorsyklister der. De hadde en del tips om Mexico som vi plottet inn på kartet. De hadde også tips om hvor vi kunne finne kjedelås til roy og et ekstra bakdekk til meg. Kun 15 minutters kjøretur og vi var der. dekk hadde de ikke, men det ordnet seg med kjedelås og verktøy. Vi stoppet også innom en bmw forhandler i sona i håp om å få tak i et dekk og noen bremseklosser. det ordnet seg bra og vi satte kursen tilbake til hotellet for å treffe Roytraff Roy. Han hadde ikke fått utretta så mye i dag, bortsett fra en dyr drosjetur med en som ikke snakket engels, noe som påvirket humøret hans. 10min senere var sykkelen klar, men der var nå for sent på dagen til å begi seg inn i Mexico. Vi ville helst unngå å bo i Tijuana eller i de nordligste områdene og bestemte oss for å bli en natt til. Vi tok en tur på strande for litt mat. på en av restaurantene på stranden så kom vi i snakk med et par Amerikanere, der han ene heter Jeff Lofthus og han var av norsk avstamming. Det ble noen runder med tequila sammen med dem til en fantastisk solnedgang. Vi har det ikke akkurat så vondt her i Dan Diego for å si det slik.

Endelig er dagen her der vi skal komme i gang med turen og entre Mexico. Etter litt pakking og en obligatorisk frokost på Subway så bærer det sørover. Vi bestemmer oss for å følge et tips fra Nancy om få med oss Coronado som er en liten øy rett utenfor San Diego. En flott liten by som nesten ser konstruert perfekt ut. Et stort og ganske kjent hotell her, men vi valgte å bare stoppe på utsiden og ikke gå inn.

Grensepasseringen til Mexico var av den enkle sorten og tok under 30sekunder. Vi kjørte rett igjennom uten å vise dokumenter eller noe og vi er litt spente på om det vil gi problemer senere når vi ikke har exit stempel fra USA. Der var ingen steder vi kunne se som kunne gi oss det heller. Vi får håpe det ordner seg. worst case sende pass til ambassaden i Oslo når vi kommer hjem. Vi kjørte kjapt rundt Tijuana som sies å være en sketchy by og satte kursen mot kysten og tok kystvegen til Ensenada. Litt forskjellig å se på veien. En politibil som hadde stoppet et par karer som sto med hendene på,taket av politibilen, laaaange strender, store hoteller og kontrasten med små skur like bak. Vel fremme i Ensenada ble det en tur i minibank, middag, fuel og ordning av datakort til steves ipad. Kjekt å ha data slik at man kan sjekke ting underveis og ikke minst kommunisere med dem hjemme uten å bruke roaming takstene til Netcom.

Etter hvilen bestemte vi oss for å kjøre til en peninsula like sør for Ensenada. Det ser ut for å kunne være noen fine (små svingete) veier her og kanskje finner vi en kul camp her.
Veiene Vi utover var artige svingete asfaltveier i et flott område. Mange fine plasser og mye rå natur her. Kvasse klipper som går rett i havet og skjær som stikker opp og hvor bølgene bryter over. Blir aldri lei av det. En lokal kar som hadde camping ytterst ute på pynten tilbød oss camp for 5 dollar per mann, men vi ville kjøre litt videre og se om vi munne finne en bra wildcamp et sted.
Vi kom til en liten landsby hvor der skulle være noen blowholes, hva enn det måtte være. Det var ganske turistifisert og vi kjørte derifra for å finne camp før det ble mørkt.
På kartet var der avbildet en liten veg over fjellet og vi bestemte oss for å prøve den. Den var ikke avbildet på steves Gps så vi endte opp med å bruke ipadden som naviagsjon. Opp noen stupbratte smågater i en liten landsby. Det var sjukt bratt opp her og det var bare en haug med små grusveier mellom husene. det var så små veier eller stier at vi ble i tvil og stoppet og spurte en kar. han kunne flytende engelsk og fortalte oss at joda, det går en vei over her så det var ikke noe problem. camping burde ikke by på problemer heller så dette var god sort. Med all tvil til side bega vi oss videre oppover veien han hadde forklart og den stemte perfekt med kartet. Men veien ble bare skralere og skralere og ble etterhvert rett krevende. Akkurat nå var jeg glad jeg hadde den lette g650x og ikke en 50kilo tyngre f800gs. Det var rett og slett krevende kjøring med en smal, bratt og svingete grusvei som egentlig var mer som en utvasket sti med faste parti, løse parti og andre steder hvor vannet hadde gravd ut dype spor. Der var noen Atv spor fra før så det så ut for å være lekeplass for flere. Jeg måtte konsentrere meg for å holde fokuset og få sykkelen opp. Jacek med si 800 slet mer enn oss og hadde seg et par velt på veien opp. heldigvis tok han det med godt mot og fortsatte.
vi kom over toppen av fjellet og veien delte seg i alle retninger. vi måtte velge en retning og endte opp med å finne en fantastisk kul camp. akkurat i det vi kom over siste knausen så druknet solen i havet og farget himmelen rød. nydelig. Campen var ned nok en dårl[g småbratt grusvei, og på toppen av noen klipper fant vi campen for nat(en. herl[g å høre havet og bølgene som slår inn mot klippene. Her kunne vi velge mellom mange perfekte camper og vi valgte å slå opp leir på en av dem.

Når vi holdt på å rigge camp så hørte vi en motorlyd og kikket oss litt rundt. vi så en kar som sto og observerte oss på en knaus et par hundre meter over oss. det hørtes ut som han kjørte en mc av et slag. Siden vi er i Mexico nå så føler vi litt på det og om hva han grublet på, men slo oss til ro med at vi er tre og at folk flest er greie. Vi får håpe vi ikke får besøk av en haug med gringos i natt. Vi har pepperspray og et pa/ store macheter til å forsvare oss med om noe skulle skje. Men vi ønsker jo for sll del å unngå trøbbel.

Litt kveldsmat og en utrolig flott stjernehimmel rett over oss. Det er noe helt spesielt å oppleve stjernehimmel uten den vanlige lysforrurensingen som vi omgir oss med i byene. Kombiner det med gode venner, bølgebrus, stjernehimmel og et lite bål og det er bare pur enkel glede og lykke. Så lett kan det gjøres. I bakgrunnen hører vi en flokk sjøløver som skravler og roper til hverandre. gull!

Uansett så blir det tidlig til sengs i kveld. En ny og spennende dag venter i morgen. Ikke minst å kjøre ut fra dette hullet vi har rotet oss ned i. tipper vi kan få en velt eller to før vi har komt oss på normale veier igjen. For det var småruskete å kjøre ned hit, værre opp.

bilder kommer!

Beklager en del skrivefeil, men denne ipadden driver meg til vanvidd.