Mexico

Veien ut av Mexico City er som veien inn til byen - et betonghelvette med kaos og mye trafkk overalt. Heldigvis ligger byen såpass høyt så det blir ikke sinnsykt varmt nå på formiddagen. Men det er fremdeles mye trafikk, lyskryss og veiarbeid overalt så det tar mye tid å komme seg ut av byen. En liten feilkjøring resulterer i at vi roter bort 20 minutter på bakgater, lyskryss og mer køkjøring. Vi ble etterhvert litt lei av stillstans og lite fremdrift og kastet syklene opp på en 15m bred gress og trekledd midtrabatt og fikk litt fremdrift. En del blikk å spore, men det var artig og effektivt for oss.

Når vi endelig kom ut av byen var det bare å spenne på seg headsettet med musikk, fylle bensintankene og peise avgårde mot kysten. Målet er å komme til meksikogulfen i dag, men vi får se hvor langt vi kommer før det blir mørkt. En lang evigvarende asfaltvei kun avbrutt av bomstasjoner og bensinfyllinger. Definitivt kjedeligste kjøredagen til nå. Transportdager er av og til ett herk, men nødvendig for det man skal oppleve senere.

Choritzo pølser

Jacek

Raske

Coatzacoalcos
Vi bestemte oss for å prøve å rekke byen, med det umulige navnet Coatzacoalcos, før det ble mørkt. Det gikk greit og vi kjørte inn til sentrum for å orientere oss og se oss rundt før det ble mørkt. Siden dette er en kystby som ligger inn mot Meksikogulfen så måtte vi ned å sjekke stranden og havet på denne siden av kontinentet. Det er jo her Golfstrømmen starter og det er dette varme vannet som passerer norskekysten og gjør at det er levelig hjemme om vinteren. Til sammenlikning så har Yakutsk i Russland som ligger på samme breddegrad som Ålesund (62'nord) en snitt temperatur om vinteren på ca -45'C. Ålesund kan trolig skilte med plussgrader. Mye takket være de varme strømmene som kommer nettopp herfra gulfen! Kanskje på tide å sende en flaskepost og se om den dukker opp hjemme.

Byen hadde en lang gate som gikk langs stranden og skilte byen fra havet. Dette er trolig "stripa" i byen der råning og uteliv foregår. Her var flere hoteller, mange barer og restauranter. Vi stoppet for å spise middag på en av de litt ok uterestaurantene. Vi fikk en del oppmerksomhet der vi kom og parkerte utenfor, men det plaget oss ikke nevneverdig :)
På nabobordet på restauranten spurte to av de lokale jentene om de kunne få ta bilder sammen med oss. Vi er ikke tunge å be og i tillegg til at det er artig så gjør det godt for sjøltilliten. Ikke at jeg tror at vi egentlig trenger det altså. Vi snakket med et par andre locals der også før vi dro avgårde for å finne hotell. I løpet av en time her skjedde det bare en hel haug med utrolig rare hendelser og vi ble litt satt ut og jeg tok meg i å flire høyt glere ganger.

På vei ut av byen møtte vi en partybuss med full drus på anlegget og festglade folk som danset i bussen mens den var i fart. Artig konsept. Litt lenger borte i gata snublet vi over et bryllup som holdt leven i gatene med fyrverkeri, sang og musikk. Jacek fikk seg en liten byllupsdrink før vi kom oss videre. Før vi kom oss videre ble vi hanket inn av et par karer ved et begravelsesbyrå som ville prate litt. Han ene var drita full og hadde nok fått seg litt for mange gravøl den kvelden. Litt utenfor sentrum så fant vi igjen et type "drive in motel" med garasjer til syklene. Det så rimelig nytt og fint ut, men var veldig utspjåket med neonlys - ikke ulikt mange av bilene her.

Kinky hotellrom.

Vi fikk forhandlet oss frem til en OK pris og fikk kjørt syklene inn i garasjen og porten ble lukket igjen bak oss. Når vi kom opp på rommet fikk vi oss en god latter. Det fortsatte i fargede lys og det føltes litt kinky og underlig hele opplegget. Pornolys, en hengekøy i rommet og der var kun en gjennomsiktig rød glassvegg fra soverommet og inn til dusjen. Altså no privacy i dusjen her i gården. Neonlyset og hele settingen var ganske kinky for å si det slik. Egen diskret roomserviceluke i veggen laget slik at man ikke ser den andre personen og hele settingen var bygget for full privacy. Alt laget for diskresjon og kanskje perfekt for å kunne ha et hemmelig forhold - veldig diskret og uten at noen ser det. Alt er secret fra man kjører inn bilen på området, bilen rett i garasjen, lukker porten bak seg uten at noen ser noe, gjør det man kom for å gjøre og kjører diskret herfra igjen. Roomservice er selvagt og du kan bestille alt fra mat, Champagne til erotiske artikler av ymse utforminger. Så det er vel etterhvert ikke så mye tvil om bruksområdet til hotellet. Prisene er også delt inn etter antall timer man skal "bo" der fremfor dager.

Så i denne settingen så er det kanskje ikke så rart at de som jobber her ser litt rart på oss og gjør seg sine tanker når vi kommer kjørende inn. Tre karer på motorsykler som kommer inn og skal være her i over 10 timer og det med kun en dobbeltseng på rommet. For å presisere det har vi med oss oppblåsbare liggeunderlag og det er hver sin natt å bo på gulvet. De kom og forsøkte å få ut noen ekstra pesos av oss fordi at vi var tre på rommet, men da var "no comprende" mye enklere enn å forstå hva de mente. Vi hadde jo allerde forhandlet pris og det var pris for tre. Jeg blir dritsur hver gang noen forsøker å kødde med en allerede avtalt pris, eller å komme dragende med noe ekstra i etterkant. Da blir jeg veldig kranglete, selv for lite penger kan jeg fint lage litt styr. Men denne gangen skjønte jeg kun det jeg ville forstå og etter 10-12 minutter ga de opp og sa at det var OK...

Etter en kjapp dusj så kjørte vi en liten kveldstur ned i sentrum for å se på livet i byen og om det er noe fres her en lørdagskveld. Stripa nede ved sjøen, som vi hadde vært på tidligere, var nå full av folk og parkerte biler som spilte musikk. Det virker som mye folk bare henger her på stripa og andre går inn på utstedene. Fantastisk herlig å sitte ute her på kvelden i bare tshirt og det er fortsatt deilig og behagelig varmt. Etter en time eller to i sentrum så kjører vi tilbake til hotellet, selvsagt med diskret entre, og vi hadde en bra natt søvn her. Dette virker som en veldig OK by og jeg fikk en bra følelse av plassen. Vi så noe som liknet på en hvit turist her.

Sørover mot Mayaland
Morgenen etter hadde vi bestemt oss for å komme oss opp litt tidlig, men vi forsov oss og var ikke opp før etter kl.7. Det er utrolig mye sosing med å komme oss ut dørene på denne turen. Daily routines med alt som skal ordnes før vi kommer oss avgårde med dusjing, pakking, bensinfylling, frokost. I dag tok det oss flere timer før vi endelig kunne skli ut av byen 2,5-3 timer senere. Utrolig at vi klarer å sose bort så mye tid på så lite. Vi får jobbe litt med rutinene og se om vi klarer å bli mer effektive.

Vi kjørte noen timer i flott landskap og en del artige kjøreveier sørover mot Tuxla Gutierrez.hvor vi hadde plottet inn noen sights i området. Blant annet en canyon og en innsjø som skulle være fin. Siden vi visste lite om denne og varighet så var det greit å fuele opp syklene og få spist lunsj. Vi stoppet ved en liten kafe og bestilte diverse retter som vi ikke visste helt hva var. Men det vi fikk smakte godt, og med litt tilleggsbestillinger var vi helt i mål. Disse damene som jobbet her synes visst at det var festlig med utlendinger som ikke kan spansk og de var noe knising og fliring. Men de var blide og vi synes det var artig så da fikk det gå.
En av de litt mer voksne damene på kafeen

Vi kjørte mot canyonen og fikk oss en del artige kjøreveier med svinger og fin utsikt. Den var rimelig kul og kunne nesten minne om norske fjorder med bratte fjellsider og en innsjø som gikk inn og dannet fjordarmer. Innsjøen var oppdemmet for strømproduksjon. Vi stoppet på selve demningen for å finne veien videre i kartet. Jacek tok en liten spasertur på demning og fotograferte - til og med skiltet med fotoforbud. Det gikk ca 3. minutter før der kom en bevæpnet vakt og kunne fortelle oss at vi var i restricted area og at foto var strengt forbudt. Vi beklaget og penset temaet inn på hjelp til veien videre. Vi hadde sett en liten vei på kartet som gikk over fjellet og ned på andre siden i retning dit vi skulle. En omvei, men av erfaring er det ofte på slike småveier at man kan finne store opplevelser eller noe utenom det vanlige. Vi spurte vakten om denne veien og av det vi skjønte av hans spansk så mente han at dette var en 5-6 timers tur, han sa noe om stengt og han var veldig tydelig på at dette ikke var noe vi burde rote oss opp i.

Vi takket for hjelpen, diskuterte litt oss i mellom og bestemte oss for å ihvertfall reise å se på denne veien og se hvor ille det var. Fra Russlandturen erfarte jeg jo flere ganger at velmente råd i mange tilfeller må sjekkes ut på egenhånd for å se om man er enige hva som er akseptabelt og ikke. på GPS'en min så var ikke veien "komplett" og det så ut som at den kanskje ikke var farbar hele veien, men ville stoppe et sted. Vi sjekket på Google maps og der så det ut for å være gode muligheter for farbar vei hele veien. Vi kjørte først til en liten landsby nedenfor demningen og noen km lenger nede i dalen. I landsbyen kjørte vi opp noen veldig bratte og smale landsbygater med hus tett inn til veien på begge sider. Det føltes omtrent som å kjøre på trappen til folk, og det var jo i praksis det vi gjorde. Folk så veldig rart på oss og jeg tror ikke at det er helt daglig kost her. Bygatene var skikkelig bratte og trange og det er litt vanskelig å beskrive det å kjøre opp her. Vi var litt usikker på veien, veldig trangt, hunder, voksne, unger, biler og folk som stirrer på deg. Noen skeptiske, noen som ser rart på deg, noen som hilser og noen som slenger slengkyss etter deg. Jacek hadde hilst på en kar som han mente hadde gjort en kuttebevegelse over strupen tilbake - men var ikke helt sikker. Med andre ord litt for enhver smak og det var på en underlig måte litt surelistisk å kjøre opp her på trappen til folk på denne måten, og ikke engang vite om vi var på rett vei, eller hadde forvillet oss inn i feil gate. Det viste seg etterhvert at vi var på rett kurs veien vi fulgte gikk etterhver over i en liten smal fjellvei.

Vi kom oss igjennom landsbyen og kom inn på en smal fjellvei av variabel kvalitet, men med en fantastisk utsikt over dalen vi hadde kommet opp. Alt var overraskende frodig, grønt og fint - omtrent som vi er vant med hjemme i gamlelandet. Veien snirklet seg oppover fjellsidene og enkelte steder var halve veien dekket av steiner fra et ras, halvveis gjenngrodd, asfalten manglet et stykke og der var bare grus osv osv. Kanskje noe uventet så møtte vi litt folk her. en som var ute med eselet sitt, et par ungdommer i ei boble. Vi stoppet med en dresskledd kar for å sjekk om vi var på rett vei. Alt gikk på spansk, noe som vi fremdeles ikke kan, men vi fikk noen svar vi trodde vi skjønte ihvertfall. Han hadde gjort noe underlig med tennene sine og det så nesten ut som om at han hadde satt på dem en ramme av sølv. Eller kanskje mer beskrivende å si at mellomrommene og kantene var fyllt med sølv slik at der kun sto igjen en firkant av den normale tannen. Litt vanskelig å forklare, men jeg fikk meg bare ikke til å ta bilde. En annen ting er jo at det var rart at en mann så pen i tøyet befant seg her opp på en mer eller mindre øde fjellvei. Jeg tenkte jo litt på om han kanskje var en del av narkokarteller eller noe annet lurium,m en det var vel ikke noe jeg kunne finne ut av nå. Antakeligvis bare jeg som var litt paranoid igjen - ikke minst etter at vakten mente at vi ikke burde ta denne veien og at Jacek hadde nylig fortalt meg om han som hadde gjort tegn til ham i landsbyen og en haug med advarsler fra folk hjemme og i USA om hvor farlig Mexico er. Uansett, han kunne bekrefte at vi var på riktig veg og vi fortsatte ferden oppover på fjellet. Vi traff litt ulike folk i ulike settinger og ut av intet var der en unggutt som gikk langs veien i en supporterskjorte for Barcelona og tastet på mobilen sin.

 

Hest i søppelfylling - ett nytt fenomen for oss

Posing foran ett lite fossefall. Eller vannfall fra bekk :)

 

SOYALO
Vi nærmet oss sivilasjon og begynte å se mer folk og biler igjen. Vi var nå kommet til den lille fjellandsbyen Soyalo. Igjen ble vi møtt med trange litt bratte bygater fulle av liv og røre. Her så folk på oss enda rare enn tidligere og vi kunne like gjerne kommet med et romskip, eller en tanks gjennom gatene uten å ha fått mer undrende blikk av den grunn. Vi kom til et slags sentrum der det var mer folk og en del unger som lekte. Folk så litt rart på oss, men de hilste villig og det var en del smil å se. Mange små hus i forskjellige farger og med ulike dekorasjoner. For en herlig liten by. Her var mange karakterer og her kunne jeg gjerne tenke meg å tilbringe en uke med kameraet og prate med folk. For en plass!
Jeg tror ikke det er mange turistene som forviller seg inn hit i året. Dette virker å være helt ekte og autentisk - ikke noe spill for galleriet og turister, men det er bare folkene som er her og slik de lever livet sitt. Kjenner at jeg bare blir deilig lykkelig av disse møtene og disse opplevelsene og tilfeldighetene som leder oss hit til en liten fjell landsby dypt inne i Mexicos Mayaland.

Som jeg har sagt hundre ganger før - skulle bare ønske at jeg hadde mer tid til å dykke dypere inn i det, bli bedre kjent og lære mer. Det kom forbi et par lokale politifolk som vi snakket med. De var veldig hyggelige og kunne litt engelsk. Vi var på rett vei og det var som vi hadde håpet på mulig å kjøre videre til San Cristobal de las Casas herfra. Utrolig artige kjøreveier og et fantastisk landskap de neste 1,5-2 timene. Det ble en del fotostopp før vi ankom San Cristobal Las Casas. Vi takker for tips om San Cristobal, Helene Siverstøl!!!!

De lokale karane henger på hjørnet

Dramatiske skyer

Roy nyter utsikten

Herlige kontraster

San Cristobal de las casas
En by kjent for indianerbefolkning i fargefulle klesdrakter og markeder med genuine lokale håndtverk og varer. Vi kjørte igjennom noen brosteinsbelagte, usedvanlig trange enveiskjørte gater og det var et yrende liv overalt hvor vi kjørte. Det var lett å se at dette, og de andre områdene vi har beveget oss i dag, var et litt annet folkeslag og mer utpregete "indianere". Gamlebyen var veldig trang og trolig ikke bygget for biltrafikk. Siden der var trangt overalt var parkeringsmulighetene begrenset og vi lette en stund før vi fant et hotell med akseptabel parkering.

Det første rommet de viste oss var ganske trangt med kun en dobbeltseng og det luktet myggel der. Når vi ikke ville ha det ville de vise oss et annet større rom. Det var et 8 mannsrom som luktet normalt ihvertfall. Det takket vi ja til. Det meste var litt på halv åtte og nedkjørt. Uten vann i dusjen og mye som ikke var helt som det skulle, men det får gå siden syklene har det bra så kan vi sove godt. Vi tok en taxi tilbake til sentrum og fikk oss en matbit, sett litt på livet og takket nei til å handle med noe rundt 1000 ivrige lokale gateselgere. Dette virker som en kul by og jeg skal lese meg litt opp på historien om denne. Mange hoteller, mange selgere og det virker som om at det er en del turister her. Det bidrar vel både positivt og negativt tenker jeg.

Gateselgere

De fleste av disse innfødte er ganske små

Spesielle klesdrakter

Short term parking for cash i en ATM

Raske

Etter kopiering av dokumenter til grensepasseringer senere, fuel og mat så satte vi avgårde de 2.5 timene mot grensen til Guatemala.På veien så lå der noe stort i grøften og jeg lurte på hva det kunne være - en hest, ei ku eller en diger sekk med noe? Når vi kjørte forbi så var det en påkjørt hest som lå med haudet og halve kroppen på vegen og resten i grøfta. Det hele var mer som en Tarantinofilm og jeg kan se for meg scenen med tungen som henger ut av kjeften, blodet som renner og fluene som flyr rundt - og kanskje en gribb eller to som hakker ut øynene på den... Nei - takke meg til virkeligheten. Det var bare en dau hest i grøfta og ikke noe mer enn det. Mye fin natur og fin kjøring i dag før vi ankom grensen.

Vi kjørte igjennom en del småbyer og der er ofte en del liv og røre og mye som skjer langs veiene. Det kan bli litt mye å følge med på når man skal se på alt som skjer langs veien, i trafkken, andre billister, lyskryss og navigering. I et lyskryss der jeg kjørte fremst og stoppet på rødt lyst og hørte noe lyder bak meg før jeg kjente et rykk i sykkelen. Det var bare Roy som akkurat ikke klarte å stoppe opp og traff meg bakfra. Det var heldigvis dekk mot dekk og ingen annen skade enn på stoltheten til Raske som lå med veltet sykkel midt i et lyskryss. Tenker han var passe sur og siden ingen skade var skjedd så var det ikke så mye mer å si om det enn å høre om det gikk bra. Vi ble kanskje litt flinkere på å holde avstand etter dette. Utfordringen er at man vil holde maksimal luke uten at den blir for stor slik at andre kan smette inn der.

Her var det bare å få stemplet de rette dokumentene og passene og en prosess som var ganske smertefri, men tok litt tid. Takker til www.unurban.no som har tatt seg bryderiet med å lage oppskrift på alle grensepasseringene de hadde i Mellom- og sør Amerika!!! Suverent og kjekt verkøty for oss å ta med på turen. Ikke at vi ikke hadde fått det til uten, men det sparte oss for å gjøre ting feil. Takker :)

GUATEMALA
Vel inne i Guatemala så bar det avgårde på noen herlige fjellveier i en helt rå natur. Grønnkledde fjellsider og det meste av veiene gikk fra 700 - 2000 meters høyde. Blant annet gjennom en trang dal der veien snirklet seg igjennom og de var krydret med små landsbyer der det var plass til det. Det ble kjøring til det begynte å mørkne like utenfor byen Huehuetenago. Noen dråper i luften og det var nesten litt kjølig her oppe på 1800 meters høyde. Men vi synes stort sett at det er bedre når det er litt for kjølig enn litt for vamt - det er jo bare å dra igjen luftingen og hive på et ekstra lag med klær så er det fint. Vi stoppet ved et motell langs veien som igjen så ut for å ha slike rom med egen garasje som vi har begynt å bli vant med. Vi har hatt en del av disse og de er helt geniale for oss som liker å ha safe parkering for syklene. Men vi har etter siste runde begynt å få en mistanke om at de har mer enn en hensikt.

Starten av en Canyon vi kjørte i resten av kvelden

Her traff vi på en kar fra Texas som hadde kjøpt seg en 100cc eldre lett motorsykkel av typen Honda. Han hadde kjøpt den i Panama og var på vei tilbake til Texas. Han hadde en del nyttig info fra området vi var på vei inn i - ikke minst at han hadde hatt regn hver dag de siste to ukene og at vi trolig ville få en del av det. Heldigvis har vi Goretex - han kjørte i vanlige klær og hadde vært våt i 2 uker. Han gledet seg til å komme til tørrere og varmere områder. Han kunne fortelle om mye kule fjellveier, lite problemer og lite tull. Artig å treffe slike folk som gjør det med så enkelt og rimelig utstyr. Det behøver ikke å bli noe dårligere tur av det!

Antigua
Veien til Anigua førte oss opp til rett over 3000m høyde og det var en hel dag uten en rett strekning. Det var sving avsløst av ny sving og ny sving. Slik gikk det i time etter time og vi fikk kost oss litt på bra veier med artige svinger denne dagen. Like rundt en sving så var der bråstopp og kødannelse. Jeg trodde først at det kanskje var en ulykke, men vi tråklet oss fremover helt til vi var helt fremst. Der var det en demostrasjon og veien var stengt med noen stokker og bildekk - ikke værre enn at vi kunne komt oss over, men politiet nektet oss det. Så vi ble stående der i 45 minutter og vente på at det hele skulle blir ferdig. Alt var fredlig, men vi var parate til å skyte derifra om noe skulle utvikle seg. Etter en stund løste det seg opp og vi fikk fortsette mot Antigua. En by som en gang av Guatemalas hovedstad, men maktsenteret ble flyttet etter en rekke naturkatastrofer.

Vi kom inn til byen og det var smale brosteinsbelagte gater med stort sett 1-2 etasjes bygninger. En del gamle ruiner fra det som en gang var innimellom. Mange enveiskjørte gater gjorde det litt vanskeligere å komme dit man ville, men GPS'en bidro til å oppklare ting. En del trafikkpoliti i gatene her. Vi var klare for lunsj og fant oss et hotell med restaurant, parkering og wifi. Det passet oss perfekt. Vi dsikuterte litt hva vi skulle gjøre resten av dagen og konkluderte med at vi kunne like godt bli her i byen i natt som å fortsette. Vi leste (fra unurban.no igjen) at de hadde overnattet på området til politiet her i byen og vi tenkte å prøve det samme. Vi spurte etter veien og 10 minutter senere var vi på plass, registrert og funnet oss teltplass. Alt free of charge og uten problemer! Deilig. camping med dusj og toalett uten at det koster noe er sjelden.
Vi traff noen franskmenn, fransk Canadiere og en brite som var ute på en jorden rundt reise der. Briten i Land Rover og de andre i bobiler. Vi snakket litt med dem alle, fikset litt småting på syklene og skiftet om til aftenantrekket. Aftenantrekket består av godt brukt dongeribukse, småskitten skjorte og et par lette hikingsko. That's it - det er begrenset med klær vi har med så det blir resirkulering ganske fort.

Tidlig til køys og med en ide om å komme oss avgårde i 7 tida.

(Flere bilder fra Guatemala kommer)