Panama City, San Blas øyene og Columbia

PANAMA
Grensekryssingen inn til Panama gikk som smurt og vi hadde ingen problemer. Vi traff først to amerikanere som skulle sykle rundt i 3 år - tre år - gud bedre - tro hvor de henter motivasjonen fra!!! Vi traff en kar fra Missoula, Montana og han traff vi jaggu igjen på hotell i David senere på kvelden. Hva er det med alle disse folka fra Missoula vi driver å snubler borti hele tiden. For 7-8 uker siden så hadde jeg aldri hørt om Missoula engang - og siden den gang har det vært Missoula både her og der. Underlig. På grensen var der som vanlig flere hjelpere som skulle hjelpe oss - og en amerikaner som påsto at han IKKE var hjelper, men som bare likte å være på grensen - yeah right!!! Han hang rundt oss og maset hele veien og vi sa til ham 25 ganger at ikke ville vi ha hjelp og ikke ville vi betale noen for tjenestene hans. Men han maset og styret og hjalp oss uansett - greit, men han fikk ikke ei krone for jobben. Det burde han skjønt!

Akkurat i det vi skulle forlate grensen inn til Panama så ramlet himmelen ned i et tropisk regnvær igjen. Dette skjer nesten hver ettermiddag, nok en grunn til å komme seg tidlig opp om morgenen. Vi kjørte inn til byen David og fant oss et hotell her. Det rant elver av vann i gatene og det var greit å komme seg i hus. Man er i litt dårlig forhandligsposisjon på å forhandle pris når man kommer inn og man er ganske våt, det drypper en vannpytt rundt en på gulvet, der er vann på disken og man må kle av seg jakken for å fylle ut registreringsskjemaet uten at det drypper vann på det. Så det ble ikke de store rabattene i dag. Rommet var greit nok og de var greie og puttet inn en ekstra seng til oss, men det var ganske så dårlig tørk her så vi fikk ikke klærne tørre i løpet av natten. Vi tok oss en pizza i hotellets pizzeria før vi gikk en tur ut i gatene - det hadde heldigvis sluttet å regne nå. Det lokale musikkorpset hadde øving utenfor brannstasjonen i forbindelse med en parade som de skulle ha he ri byen om noen dager. Det er en frigjøringsdag de skal feire og det er store greier her.

Dagen etter bar det inn til Panama city - en fartsbot senere - og Jacek og jeg var på hostellet der de andre bikerne bodde. På veien hadde vi kryssst Panamakanalen, tatt noen bilder, og vi hadde klart å miste Roy på veien en stund tidligere. Vi hadde håp om å kunne hjelpe ham å finne veien via adresse, gps og sms. De hadde ledige rom til oss der så booket vi oss inn, fikk sendt adressen og posisjonen til Roy i håp om at han skulle finne frem. Men han hadde blitt litt for varm og litt for lei og gitt seg på det og endte opp på et hotell ved flyplassen utenfor byen. Jacek og jeg som bodde på hostellet traff en haug med andre motorsyklister som også var på tur sør- eller nordover. Kjekt å treffe flere som man kan dele erfaringer og planer med. Kanskje kan vi få noen tips til å få i gang planleggingen for reiserute for vår egen plan fremover. Vi ser at det trolig blir knapt å rekke helt til sør til Patagonia og Ushuaia fra nå til jul, men vi får se hva vi finner på og rekker å få med oss. Vi får uansett noen dager på båten nå der vi kan legge litt mer planer, snakke med folk og tenke ut hva vi vil.

Del av Panamakanalen

Lasting av sykler på Stahl Ratte

Stahl Ratte i fart med sykler på dekk

På kvelden var det fellesmiddag med grilling og det var steike bra mat. Takker til www.hungryriders.com som tok ansvar. Sikter på en tidlig kveld i dag og komme oss avgårde i 730-8 tida i morgen. Med frokost inkludert i romprisen så var det greit å få i seg litt næring og komme seg ut til båten. Vi kjørte i flokk utover og vi var 14 sykler som kjørte sammen. Du viser godt i bybildet med en slik gjeng for å si det slik. Siste delen ut mot Cartega var en utrolig artig vei. Det er noe av det sjukeste jeg har kjørt av det som er asfaltert vei. Den var trang som en gocart bane med krappe svinger, bratte bakker opp og ned. Opp en bakketopp og det gikk stupbratt ned på andre siden og gjerne med en dash sving og et stykke av veien som mangler - nesten som en berg-og-dalbane for motorkjøretøy. Det ble et par krappe innbremsinger i noen av svingene, men det var ingen problemer. Jeg måtte ta det litt rolig for det ekstradekket jeg hadde knyttet på siden av sykkelen subbet i asfalten i svingene så det var greit å ta det litt med ro - ihvertfall i høyresvingene :) Vi kom over til sjøsiden og ble vinket ut på en pir hvor vi tok av bagasjen og gjorde syklene klare for lasting.

Stahl Ratte
Vi skal mønstre på båten Stahl Ratte og være ombord her noen dager nå. Båten seiler nå under tysk flagg, men den har faktisk en norsk historie og har vært fiskeskøyte i Norge tidligere. Den var blant annet lokalisert i Silda nært Mååløy og het Sildaskjær. Så her har vi reist hele veien fra Norge til Panama for å mønstre på den gamle gode Sildaskjær fra våre hjemtrakter. Artig!

Skipet Stahl ratte lå like utenfor og ventet på at vi skulle bli klare. Når alle var klare kom skipet inn og heiset alle 14 syklene ombord og ble plassert utover dekk.
Det begynte å bli tykke skyer og det var i ferd med å bli en regnfull ettermiddag. Vi skulle tilbringe natten på en øy litt utenfor sammen med de lokale folkene der (de kalles Cunu/conu ??). På vei inn med båten startet regnværet og himmelen ramlet ned. Ca 30 sekunder etter at det starter er du gjennomvåt. Vi ble losjet til hver vår bambus/stråhytte og det var tydelig at de som bodde der til vanlig trolig flyttet inn hos naboen for en natt. Det var utrolig enkelt og primitivt her på øyen. Ingen strøm, ingen innlagt vann, ingen glassvindu, ingen normale toalett - bare enkle bambushytter, knyttet sammen av lianer og det blåste rett igjennom. Det er bare en fordel i disse temperaturene og gir kjølende effekt og god tørk. Roy og jeg var heldige og fikk oss et rom i andre etasje. Enkelte som hadde rom i første etasje hadde vann på gulvet. Disse hyttene ligger på en øy som ligger bare en meter over vannflaten og det er ikke mye vannstandsøkning som skal til før hele øyen er dekket av vann.

Artig opplevelse å se dette på nært hold og hvor primitivt enkelte fremdeles lever. De virker ikke mindre lykkelige av den grunn. Vi tar oss en powernap i vente på at regnet skal gi seg. Sengen er litt for kort og både Roy og jeg har bena utenfor på enden av sengene. Når det regner ute så drypper det litt inn gjennom stråtaket og ned på fotenden av sengen. Men i etterkant snakker vi med de andre i gruppen og mange av dem har vann flytende på gulvet i hytta og andre har fått vann på seg osv. Det er ganske primitivt, men artig og udramatisk opplevelse.

Roy i stråhytta

Utsikt

Sentrum

Lokal transport

 

Syklene lastet på dekk

Middagen blir servert på naboøyen som er litt større. Der har de et lokale som er stort nok til å få inn hele gruppen. Denne øyen har flere innbyggere så her er det også innlagt strøm. Vi får kylling, fisk, ris, salat osv. OK mat og Ok setting. Båttur i mørket tilbake til øyen vår går helt fint og vi rusler en runde på øya og ser oss rundt. Vi treffer på en østerriker som har funnet seg kone her på øya og fått seg en unge - husk at dette er ei fantastisk lita øy med kun et par hundre innbyggere. Det er jo en interessant tanke og ikke minst en romantisk ide man kanskje kan drømme om. For min del er det absolutt noe jeg kunne tenke meg å prøve dette primitive og enkle livet, men tror at jeg ville savnet et litt mer moderne liv i løpet av et lite stykke tid. Hvem vet - man vet vel egentlig ikke før man har prøvd. Men tror nok at det er mye enklere å leve et enkelt liv her enn i polarområder som Svalbard. Det hadde vært interessant å prøve begge alternativer for en kortere periode.

Dagen etter er det tilbake til Stahl Ratte for frokost, mer info og starte seiligen mot neste stopp. Det kryr av små øyer, folk i kanoer (uthulte trestokker) og idylliske paradisøyer. Etter en times seilas stopper vi ute ved San Blas øyene og ankrer opp mellom noen av de mest paradisliknenden øyene jeg har sett. Her skal vi være et par dager før vi fortsetter. Det blir snorkling, avslapping, bading, mat, grillfest på stranda og noen flotte øyeblikk vi vil huske lenge. Bildene sier litt og det er herlig å kunne sove i en hengekøye under åpen himmel - helt til det kommer en regnskur ihvertfall :)

Her er øyen vi bodde på

En annen paradisøy

Paradisøy i solnedgang

 

The crew

Roy tester snorkelen

Gutta gjør seg klar for en liten swim

Et fint par

Nok en paradisøy

Kunst er iike fint samme hvor du er

Idyll

Tidlig neste morgen er det avreise og vi vekkes av motoren på skuta som startes. Jeg spiser frokost og legger meg nedpå igjen. Det er litt røff sjø så det er greit å sove seg igjennom det. I løpet av dagens første timer er mer enn halve gruppen sjøsjuk og det knaskes piller og krabbene mates en del ganger. Jeg slipper heldigvis unna, men kjenner at jeg blir litt påvirket, men fokusering på horisonten hjelper mye og jeg var en av få som slapp å ta sjøsyketabletter. Prøvde å lese litt, men det fungerer dårlig og det ble en liten produktiv dag. Etter at det ble mørkt var det herlig å sitte på dekk å nyte utsikten utover havet, stjernene og månen som etterhvert dukket opp og gjorde alt mer tydelig. Bølgene var vel omtrent som man bør vente på slike områder på rundt 2,5 - 3m vil jeg anslå. 28 timer senere var vi fremme i Cartagena Columbia.

 

Cartagena skal være en av de flotteste byene i Columbia og det er verdt å få seg litt sightseeing her. Stahl Ratte ankres opp og vi blir kjørt i land med dingyen og tar inn på Hostel Amber. Ikke topp standard, men helt akseptabelt. Vi får ikke ut syklene før tirsdag morgen pga at customs er stengt søndag og det er helligdag mandag. Så da blir det tirsdag. Det er greit nok det for i kveld er der varslet at det er karneval i byen så da tipper jeg at vi må ut i bygatene og se på livet. Vi bor nå på samme hostell som de flest andre fra båten og jeg vil tro at vi reiser videre sammen med noen av dem herfra om noen dager. Mye kjekke folk.

Hostellet i Cartagena

Sights i sentrum

Innseilingen fra Cartagena - den nærmeste catamaranen er faktisk til salgs...

"For sale" ..... Ikke få noen ideer nå! Case closed!

Den nye delen av Cartagena fra sjøsiden

Harry som kjører "Veggie around the world"

Cartagena

Jeg lurer fremdeles på hva som er så spennende der oppe