Exit Columbia

Cali
Etter at vi møtte George og fikk ordnet oss bosted var det på tide å sjekke ut denne delen av Cali. Vi gikk en lengre runde fra hotellet i partygaten La Sexta og nedover mot Grenada. Det var heller lite liv i Cali i kveld og vi tok en tidlig kveld. Roy og jeg deler rom og det var en heller interessant odor i rommet når vi åpnet døren. Tror de kjøreskoa og kjøreklærne snart trenger en alvorlig desinfisering før det går på helsen løs. Det var heller dårlig med ventilasjon på rommet så det ble rimelig tung luft her i løpet av natten. Det virket som om at det var bare vi som bodde på hostellet nå. Veldig hyggelige og hjelpsomme folk som driver det.

Fredagen så fikk George hentet sykkelen sin fra service, et par timer etter forventet, og jeg fikk meg endelig ett nytt bakdekk til min sykkel, også 4 timer etter forventet. Det er mye som går tregt her og tid regnes på en annen måte enn i Nord Europa. Etter en liten powernap var huset fyllt opp av en ny gruppe som var ankommet i en slags bussliknende farkost. Det var mange briter ombord, men også noen Canadiere med mer. Vi snakket litt med dem og ble invitert til å bli med dem på en partybuss de hadde leid inn. Disse partybussene er vel omtrent som en russebuss ville vært hjemme i Norge. En buss uten seterader, men stort dansegulv, diger stereo, noen barstoler (fastmonterte), et par "poles", strobes, laser og egen DJ. Så slik kjører man rundt i bygatene med musikken på full guffe, ustø dansing og raser rundt. Blodhary, men det var litt artig å være med på. Britene er ihvertfall flinkere enn oss å drikke og feste - for enkelte av dem begynte å bli litt sveiseblinde etterhvert. Vi ga oss ganske tidlig siden vi skulle opp og komme oss avgårde i 7 tida igjen.

Vi forsov oss en liten time, men det var ikke så farlig. Vi hadde ikke allverden med mil å kjøre i dag så det burde gå fint. George var allerede klar og ferdigpakket når vi fikk kommet oss ut av hostellet. Han er heldigvis ganske så tålmodig. Vi kjørte sørover og målet for dagen var å komme seg til byen Pesto, eller kanskje neste by om vi ikke var blitt lei. Vi fikk en herlig dag med mye artig på svingete fjellveier. Av og til føles det som å være med i et bilspill når man tråkler seg fremover i trafikken. Men det er greit å være våken og ha fart som du klarer å stoppe til om det er en fare rundt svingen. Et sted kom vi rundt en sving og så rett i grillen på en buss som var i ferd med å passere en lastebil - vi måtte bråbremse og kastet oss ut av veien på en gruslagt del der. Må si at adrenalinet pumpet litt ekstra i blodet da. For en idiot - kjøre forbi rett før en sving er ikke særlig smart - spesielt ikke med en buss! Vi gjør det selv til tider, men da ligger vi på gulestripa og sørger for å ha rom nok til å kunne bremse eller fullføre forbikjøringen. Vi er tross alt bare en meter brede og har kommer oss kjapt forbi eller ned i fart om vi må avbryte. Vi passerte noen høyere fjelloverganger på turen og det er merkbart kaldt når man nærmer seg 3000m. Vi merker at syklene går litt dårligere nå på denne høyden enn nede i lavlandet. Det var noen utrolig kule veier som klamret seg til fjellsidene på mange av stedene vi kjørete. Svingete fjellveier er utrolig artig å kjøre og det er fare for at man kan bli litt tøff i trynet. Både Roy og jeg subbet nedi med skoene ved et par anledninger på veien til Pasto. Syklene våre er smale, høye, har god bakkeklaring så de ligger brukbart i svingen. Men de sitter overraskende bra selv med knastedekkene.

Vi kjørte over siste fjellpasset og nærmet oss byen Pasto. Vi var usikre på hvor vi skulle finne et sted å bo så vi tok bare et wildcard fra GPS'en. Inne i bygatene ble det fort trangt og mye trafikk. Vi kom frem til hotellet _________ og ble loset direkte i garasjen. Dette lovet bra. Parkeringen virket ihvertfall trygg så da var det bare å få sjekket resten av hotellet og prisen. George og jeg tok jobben med å sjekke ut mens Jazek og Roy passet syklene. Prisen var litt over det vi ønsket, men etter noen harde forhandlinger klarte vi endelig å få en noenlunde pris på et tremannsrom og et singelrom. Disse forhandlingene er allitd artig og det er obligatorisk å prøve å prute litt uavhengig av hva utropsprisen måtte være. Det er litt av moroa. Vi fikk lastet av bagasjen, sikret syklene og skulle sjekke inn. Manageren på hotellen ville gi oss 4 singelrom for noen få dollar i tillegg i prisen om vi ønsket det. Det var pga at det var et bryllup i hotellet og de var redd det kunne bli litt støy. Vi kunne ikke si nei til det og for første gang på så lenge jeg kan huske har jeg hatt eget rom. Herlig, men det er nesten så det blir litt ensomt når man er vant med liv og røre rundt seg. Akkurat i det vi sjekket inn på hotellet så åpnet himmelen seg og det styrtregnet igjen. Perfekt timing! Roy og jeg var sultne og klare for en liten matbit før det var middag om noen timer. Vi gadd ikke skifte og gikk bortover gaten i kjørebuksen og kortarmede ullskjorter i styrtregnet. Folk flest hadde gjemt seg under et tak eller hadde regntøy. Så det var mange rare blikk når vi kom valsende som om at det var sol og sommer her...

Vi tok oss en liten tur ut for å sjekke utelivet i Pasto en lørdagskveld, men fant ganske fort ut at det ikke var helt i vår gate - ikke at vi fikk testet det skikkelig eller er sikre på at vi var på de rette stedene, men vi fikk sett oss litt rundt og tok en tidlig kveld. På hotellet var der bryllup, men også det så ut for å være noe halvtrøtte greier så vi gadd ikke engang å prøve å krasje det. I senga var der i løpet av kvelden komt inn ei varmeflaske og jeg skvatt til når jeg puttet beina under dyna og der var noe varmt som lå der. Det var deilig med litt varme, for det er ikke så veldig varmt her i disse høydene. Mener at byen ligger på rett over 2.500 meters høyde. Nesten morgen frokost kl.7 og tydeligvis kaldt for de som jobbet på hotellet hadde fått på seg boblejakker og skjerf.

Vi skjøt avgårde mot grensebyen _______ og hadde planlagt en liten sigth like utenfor. Det er en kirke, eller et gammelt kloster som ligger skviset nede i bunnen av en dal og elveleie. Ganske spektakulært og sjuk plass å bygge noe slikt, men det var kult å se og tydeligvis ganske populært sted å delta på søndagsmessen. Vi var der en times tid, dro inn til byen for lunsj og deretter grensepassering inn til Equador.

Equador neste