Peru Nord

Vi hadde på forhånd hørt at grensen inn til Peru kunne være litt køddete og ta litt tid. Vi kom til grensen og det gikk super smooth og alle var veldig hjelpsomme. Kanskje en av de enkleste grensepasseringene vi har hatt faktisk.
En del artige skruer som jobbet her og han ene var mest opptatt av å diskutere hva ting kostet i Europa og hvor billig det var å kjøpe seg damer her i Peru. Jaudå - er vel ikke akkurat normal standard for en offisiell representant på våre trakter. De advarte oss mot å overnatte i de første byene i Peru pga av sikkerheten og de anbefalte å dra et par timer sørover før vi slo camp eller tok inn på hotell der.

Det var allerede blitt sent på ettermiddagen og siden vi anser det som veldig usikkert å kjøre i mørket besluttet vi å stoppe i første by, fuele opp, kjøpe mat og finne en camp et lite stykke utenfor byen. Det var allerede begynt å bli skymt så det var greit å komme seg i camp før det ble mørkt. Så avveingen blir å velge mellom å kjøre i mørket i et par timer eller å finne en camp i et litt ruskete område. Så vi bestemte oss for å prøve camp siden vi er 4 og prøver å finne en plass uten folk så bør det gå fint. Vi hadde mange slike advarsler i Russland og andre steder, men det var ikke noe store problemer der heller. Det handler ofte om å finne en plass uten folk , å snike seg av veien uten at noen ser det og campe der ingen ser det. Folk flest er også greie.

Inne i den første småbyen fikk vi handlet det vi skulle av fuel og mat. To mann handlet og to mann passet syklene. Mange nysgjerrige folk og mange som ville slå av en prat her. De vi snakket med var utelukkende positive og alt virket bra. To bleikfiser fra nord fikk brynet seg på en 5-6 fjortisjenter som ville teste engelsken og geografikunnskapene sine. Det ble en del knising før skoletimen var over. Nå var Jacek og George ferdig å handle og det var på tide å komme seg videre før det ble helt mørkt.

Vi kjørte et kvarter ut av byen og fant en liten skogsvei som gikk 50m bak en liten sandvoll. Her fant vi en OK camp og valgte å sette camp for natten. Det var ikke annet enn noen geiter å se her så vi antok at det var safe siden vi var usynlige fra hovedveien. Først fkk vi rigget camp og etterpå fikset George oss en bedre pastamiddag. Campinglivet er herlig når det er slik. Passe mildt, ingen moscitos å spore, stille og god stemning i leiren. Det ble ganske tidlig kveld og en bra natt i telt. Ble vekket av en liten regnskur, men det var bare å snu seg og sove videre. Første camp på en stund ble ansett som svært vellykket.

 

Neste dag bar videre sørover og målet var å ikke bruke så veldig mye tid her i nord av Peru siden det er mye ørken og ikke så veldig mye å se. Fjellområdene lenger sør og mot grensen til Bolivia skal visst være veldig bra. Så denne dagen var i hovedsak en transportetappe for å spise noen mil sørover. Med sterk sørlig vind fra havet så var det mye drag i syklene - bensinforbruket var faktisk utrolig mye høyere enn vi hadde hatt tidligere. Så her var det greit å sørge for å ha mye fuel.

Populært med langveisfarende besøk i morens restaurant

Litt sliten kan du si

Vi hadde et håp om å kanskje finne en kul strandcamp til kvelden så vi hadde sett oss ut noen steder der veien var ganske nærme kysten. Vi fant en småby helt ved kysten, der vi kjørte ut mot et fyrtårn ytterst ute på en odde. For å komme dit måtte vi kjøre gjennom en ruskete del av byen og gjennom noe som minnet mest om en søppelfylling. Deretter åpnet det seg opp og det var pakket sand som var fint å kjøre på - ihvertfall for oss med lette sykler. Vi kjørte først ut til fyrtårnet, men der var det en vokter + 2 illsinter bikkjer som jaget oss derifra. Like bortenfor var der en stor sandstrand mot vest og vi bestemte oss for å sette leir her. Perfekt spot for å se når solen ramler i havet. Kjøremessig var det litt krevende på grunn av sanden, men den var lett pakket så for meg og Roy var dette veldig enkelt og vi kunne kjøre dit vi ville uten problemer - igjen på grunn av lette sykler. George og Jacek kjørte veltet og kjørte seg fast et par ganger før vi fikk satt leir i solnedgang. De var heldigvis ved godt mot og alle mann hjalp til for å få den tunge sykkelen til George til campsiten.

Steve hjelper George med å få løs sykkelen i sanden. Belønnes med en herlig sand dusj!

Nice parking Jacek

Mood

 

 

Etter å ha hjulpet George og Jacek å få løs syklene deres fra sanddynene så var jeg full i sand overalt. Regner med du kan se for deg bildet av en som står bak sykkelen å dytter når sandspruten står som ei fontene rundt bakhjulet. Det blir med å børste av det vebrste nå så får man ta det skikkelig ved neste dusj. Det var en del vind i campen så vi måtte sikre teltene med stein i hjørnene så de ikke skulle fly avgårde. Vanlige teltplugger fungerer heller dårlig i sand - tror snøanker hadde vært en bedre ide. George disket igjen opp med sine kokkekunster og det smakte godt med varm mat i magen nå. Det ble noen timer til bølgesus, ei flaske vin og sosialt på stranden før vi krøp inn i hvert sitt telt og sovepose. Neste dag kom fort og etter en enkel frokost var det pakking og å finne beste rute for å få ut de tyngste syklene.
Når George fikk kjørt sin sykkel av stranden uten bagasje gikk det mye enklere - han har med ganske mye bagasje så det ble noen titalls kilo lettere nå. Etter at alle var ute fra stranden satte vi kursen sørover.

Morratryne

Surfebyen Huanchaco
Ved lunsj stoppet vi i en liten surfeby, Huanchaco, og tok oss en matbit der. Det var mye hosteller og backpakere der samt en del surfere i vannet. Vi var alle litt småslitne etter en del dager på veien og vi bestemte oss for å bli her i byen og få oss noen timers hvile, vasket litt klær, dusj og generellt litt avslapping og litt research for de kommende par dagene. Planen er å komme seg til fjells og bort fra kysten så snart det var gode muligheter for det. Vi har lest om en dal som skal være ganske spektakulær så vi sikter på å få kjørt den.