Peru Nord

Ørken, fjell og camp

Canyon del Pato
En liten time lenger sør ligger Santa hvor vi skal ta av og følge elven, Rio Santa, oppover dalen. Her ligger dalen "Canyon de Pato" som skal være en ganske så spektaulær dal. Vi fuelet opp tankene i Santa og gjorde oss klare for å bevege oss inn i ulendt terreng. Dalen ble bare mer og mer spektakulær til lenger vi kom. Moroa begynte for alvor når vi fikk grus under hjulene og landskapet som etterhvert åpnet seg. "Breathtaking" er et dekkende ord. Jeg har sjeldent blitt mer imponert av en dal enn dette. Dalen er en ting, men det å bygge veier her er noe helt annet. Det var stupbratte fjellsider og veien var nesten som hakket ut i fjellsidene. Hundre meter stup ned og 500 meter vegg rett opp. Det var hogget ut en del tunneller her, 32 i tallet, og det hele var som hentet ut av en tegneserie. Enkelte steder var der noe bebyggelse. Noe gruvedrift, noe småsamfunn og noen steder små spøkelsesbyer. Vi kjørte igjennom en liten landsby der alle husene så fraflyttet ut - ingen mennesker å se og gravstedet var et av områdene som var igjen. Det var litt spooky følelse omtrent som om at alle bare hadde dødd ut her.

Oppover i dalen hadde vi grusveier av ulik kvalitet, men på det jevne ganske bra bortsett fra at det var utrolig bratt. Vi møtte en og annen bil og faktisk et par busser og lastebiler - helt utrolig at de kan navigere rundt på disse smale veiene. Vil tro at steinsprang går hele tiden og at det fra tid til annen ryker en bil utfor en fjellskrent - for her finnes det ikke sikringer eller store marginer. Området minner meg faktisk litt om the Pamir Highway i Tajikistan hvor jeg var tidligere i sommer. Der også var det slike sinnsyke veiprosjekter i trange og bratte fjellområder. Vi kjørte igjennom noen landsbyer, hadde lunsj i en av dem, og etterhvert flere landsbyer før vi helt på slutten av dagen kom inn i mer siviliserte områder og asfalterte veier igjen. Det virker som om at gruvedrift/kraftverkene i området har laget gode veier inn til sine anlegg. Så siste delen inn til byen Caraz var plankekjøring. Vi hadde en times tid igjen med dagslys og beste oss for å kjøre videre sørover og inn til byen Huaraz for å finne et sted å sove for natten. Vi fant et lite hotell som lå lagret på GPSen og kjørte dit. Der var ingen garasje, men der det er hjerterom er det husrom. Det var bare å kjøre syklene inn i resepsjonen så skulle de få stå trygt inne. Det var et par ganske høye trappetrinn inn til hotellet og vi måtte dra på litt for å komme oss inn. Det gikk fint med oss alle, men det ble mye fliring før vi var i mål. Hun som jobbet der synes tydeligvis at det var festlig også. Det ble sikksakkjøring mellom noen soafer i resepsjonen før vi fikk plassert dem helt innerst. Artige opplevelser dette her med disse hotellparkeringene i resepsjoner og bakgårder.

Googlesøk Canyon del Pato og se video og bilder her