Peru

LIMA
Veien ut av Lima gikk greit og vi lot GPS'en styre retningen. Det fungerer ofte bra. Det ble en forholdsvis kjedelig dag i ørkenlandskap til vi kom frem til Nazca kjent for "Nazca Lines". Vi kjørte direkte til flyplassen i håp om å få oss en flysightseeing over området. Vi var heldige og etter litt pruting var vi i luften i en liten cesna. Det var kult å se disse store figurene i ørken!
Fascinerende saker dette her - Her er et par av dem!

Hele byen var preget av turisme og alt dreide seg om the Nasca lines. Greit for oss og det setter normalt litt høyere standard for mat og hoteller, men også priser.

Splitting the team
Dagen etter var tiden kommet for å splitte teamene. George og Jacek setter kurs mot Sanatigo Chile og jeg og Roy mot Cusco her i Peru. Det er alltid litt trist å skille gode team som dette og jeg husker fra sist jeg og Jacek skilte lag i Kazakhstan at det var litt rart og trist på en gang. Det samme var det nå. George og Jacek er jo to supre fyrer å reise sammen med og vi har hatt mye moro sammen.

Roy og jeg ble en ekstra natt her i Nasca for å ha en dag med kontorarbeid. Vi jobber med ulike løsninger for å få solgt syklene våre samt å gjøre noen småreparasjoner og skaffe deler. Salg av sykler er ikke så enkelt her i Sør Amerika generellt så vi må se om vi kan finne noen løsninger på det.

Dagen etter satte vi kursen mot de 640km til Cuzko. Vi startet litt sent så vi hadde regnet med å ikke rekke frem før det ble mørkt. Vi kjørte østover og allerede fra vi forlot Nazca var vi rett i fjellene og det var svinger på svinger på svinger på svinger hele dagen. Det bar opp på over 4000 meter og ned igjen og opp igjen og ned igjen. Slik gikk hele dagen med til kjøring og snitthastigheten var ikke like bra som på veien til Lima. Vi så Lama, Alpakka og Guanaquas.
I en fjellside over campen så vi rødglødende fjelleside og lurte først på om det var vulkan og lava, eller om det var gressbrann. Vi konkluderte med at det måtte være en gressbrann/skogbrann.

I den ene dalen på veien så lå vi i fin driv på rett over 100km/t og jeg fiklet med noe på GPS'en når jeg så en skygge i sidesynet og fikk meg en skkkelig karamell i høyre skulder. Hva i svarte var det der - det bare smalt og jeg kjente det godt. Var det en fugl, et steinsprang eller hva var det? Jeg snakket med Roy som måtte flire og sa at han hadde kjørt bak og sett det hele litt bedre enn meg. Det var en fugl som hadde fløyet inn rett foran meg og han hadde bare sett en haug med fjær som fløy i luften og et fuglelik som gikk i bakken og rullet livlåst bortover asfalten. heldigvis traff den ikke hjelmen som hadde åpent visiir i gjerningsøyeblikket :)

110km før Cuzco begynte det å bli mørkt og vi besteme oss for å slå camp. Det er vanskelig å finne gode camper når det blir mørkt samt at vi nå var i stupbratt terreng og det var langt mellom de gode spottene. Vi fant en OK plass og campet der for natten. Deilig med camp og det blir ofte flere timer søvn enn på hotell siden man er i seng tidligere.

Dagen etter kjørte vi inn til Cuzco og fant oss ett hotell. Vi hadde mer kontorarbeid knyttet til salg av sykler som måtte gjøres og vi brukte deler av dagen til det. Koselig liten by dette her, men den er veldig preget av turister. Det er dette som er innsteget til Machupiccu og de fleste starter her. Vi hadde ennå ikke bestemt oss for om vi skulle dra videre eller sose vekk en dag på MaccuPicchu eller ikke. Det er jo nesten litt synd å ha vært her uten å ha besøkt en av de store tingene og attraksjonene på det sør amerikanske kontinentet. Vi snakket med litt folk, leste oss litt opp og bestemte oss for å ta turen de 80km til neste by, ta toget derfra og inn til begivenheten.

Vi sto opp tidlig og fikk syklene ut av hotell resepsjonen og satte kursen mot MacchuPicchu og toget. Vi tok inn på et bra hotell med parkering like ved togstasjonen i den lille landsbyen. Deretter bar det på toget, en buss og vi var fremme. Flott opplevelse å få med seg og vi angrer ikke på den. Bildene får tale for seg selv!