Peru
CUSCO TIL PUNO
CUSCO
Etter MacchuPiccu dagen var vi tilbake til Cusco og hadde avtale om å vise syklene til en lokal mekaniker som skulle bistå ved et eventuelt salg av dem. Det er jo greit for en kjøper å få en second opionion på ting. Der hadde vi også avtalt å treffe Christian og Marj som var kommet til Cusco. De var på vei til Macchu og vi var på vei videre. Men vi rakk en lunjs, middag og noen timer sammen. Kjekt å treffe dem igen. De var også sammen med et par briter som vi også traff i Madellin Columbia. De hadde hatt noen uhell og var litt bak skjema, men var ved godt mot.
Dagen etter bar det i retning av Puno hvor vi skulle sjekke ut innsjøen Titikaka som er den største høytliggende innsjøen i verden. Der bor folk på noen øyer osv som vi kan tenke oss en tur ut å se på. Turen var i normalt terreng og det meste foregikk fra 3500-4000 meters høyde.
Roy hadde en opplevelse med en hund og jeg klipper inn hans opplevelse av smellen her.
Vi lå i 120. Steve omtrent på gulstripa, e ca 40m bak. Så kommer 3 store kjøtera inn fra venstre, å bråka etter an Steve. Dem holder ikkje farta, og en av dem bygynne å dra mot høyre mens den slakka av. E legge me ut mot hvitstripa mens e tenke, helvete. D blei som e tenkte. Den dumme forbanna skinnfilla snur på haude, ser me og stupe foran sykkelen. E kjøre over tøffelgnagern me begge hjula, mens den gnelle nokke jævli. Støtta mi slo ned og kutta motoren, mens e hoppa på pelsen. For når e landa på grusen på veiskuldra begynte sykkelen å slenge me ræva. E druste inn clutchen før e raste ned den 3m skråninga, ned i grøfta, og hoppa ut på åkern. Raste bortover den ujavne åkern 60-80 m, før e hadde kontroll igjen. Fyrte opp motoren og hoppa opp igjen på veien. Va rimlig svett ei stund etterpå.
Hadde sikkert 100 når e traff dyret.
Blir ikkje lett å jage sykkla i framtia med den ryggrada der
Puno
Heldigvis gikk alt bra og vi kunne fortsette til Puno. Det var ganske kjølig på slutten. Vi kom inn til byen og fant ikke så mange greie plasser å overnatte. Byen virket litt skitten og ikke spesielt trivelig så vi beveget oss bort til hotellene som lå ved innsjøen. Disse var i høyere prisklasser og vi sjekket ut flere av dem før vi fant et som hadde noenlunde greie priser. Bra standard, rent og pent. Eco Inn hotel. Vi sjekket ut med resepsjonen hvordan vi kunne komme oss til øyene og hva vi bude få med oss i området. Der gikk båter på morgenen ut til øyene som vi kunne bli med. Det var en 3 timers tur. Det kunne være greit å ta den på formiddagen og på ettermiddagen kunne vi ta syklene og kjøre nord for byen hvor vi finner noen av de første sylindriske formene på kontinentet er funnet. Disse fungerte som gravkammer.
Vi våknet til striregn og det var greit med litt kontortid. Siden vi fremdeles ikke hadde fått noen konkrete og gode avklaringer med Canadierne som ville kjøpe syklene var det på tide å legge en slagplan for alternativene. Vi tok taxi ut til Aduana (Toll) og forsøkte å få sjekket ut ting der, men det gikk heller dårlig siden vi ikke hadde et felles språk. Vi har i mellomtiden sendt mail til diverse firma og personer som kan bidra med ting for fortolling og håper vi får svar fra disse senere i dag. Etter nok en kylling lunsj dro vi tilbake til hotellet.
Det ble en ettermiddagstur til ruinene av disse sylindriske formene - det var bare 38km ut av sentrum så det var en forholdsvis kort tur. Artige formasjoner å se på, men herregud så sliten man blir av å gå opp en liten motbakke her på 4000m. Det meste vi har gjort siste uken har vært på 3000-4000m høyde. På returen fant vi oss noen snarveier hvor vi fikk kjørt litt lett offorading.
Det lokale alpakka utsalget
Ei bli lita jente
Klassisk Lama og sykkel shot
Vi hadde begge fått litt rusk i maskineriet de siste dagene - trolig etter store temperatur variasjoner og kaldt - varmt - kaldt - vamt. Så vi stoppet på et av apotekene og pekte på halsen og forklarte at vi ville ha halstabeletter. Først kom hun med antibiotika, men det ville vi ikke ha. Det neste vi fikk var halspastiller. Det funker bra og vi kjøpte det. Vi stappet hver sin pastill i kjeften og i løpet av et par minutter begynte å det å bli bedøvd i kjeften. Sist jeg følte noe liknende var når jeg var host tannlegen og tok bedøvelse. Halstabelettene funket bra dem, men bivirkningen var at hele kjeften også ble bedøvd og tunga levde sitt eget liv.
Tilbake på hotellet og vi har gode nyheter om at det ser ut for å ordne seg med lagring av sykler og vi er nå ganske innstillt på å få gjort de nødvendige grep for å få lagret syklene her i Peru, reise hjem noen måneder og komme tilbake og fortsette reisen en gang i fremtiden. Vi har en del ugjort her på kontinentet.
I morgen sikter vi på å få til turen til øyene på Titikakainnsjøen og deretter skyte avgårde i retning av Arequipa. Det skal være en del bra natur og noen av verdens dypeste canyons i området. Dersom der er i nærheten av det vi hadde i Canyon del Pato vil vi få noen fantastiske dager fremover. Kanskje rekker vi en camp også underveis.
Dersom det ordner seg med å lagre syklene og få i orden tollpapirene nå så letter vi noen kilo fra skuldrene våre og vi får booket flybilletter til New York hvor vi allerede har returbilletter til Norge. Kanskje er der noen hyggelige personer med bil som er i Oslo rundt den 18.desember og tilfeldigvis har plass til to småslitne globetrottere i retning Ålesund.
Litt moro for gutta på slutten av dagen
