Peru

Etter å ha sjekket inn på hotellet i Puno så fikk vi melding om at salgsprosessen med syklene kanskje ikke ville gå så greitsom vi hadde tenkt. Den ene av Canadierne var lunken og det var mye frem og tilbake og vi klarte ikke å få helt klare svar fra dem om de skulle ha begge syklene, til hvilken pris og under hvilke vilkår. Det mest springende punktet var å få en klar avgjørelse og bindende avtale uten alt for mye vilkår. Vi ble ganske frustrert av de uavklarte situasjonen og måtte revurdere hva vi skulle gjøre for å komme i mål.
Puno, Peru

Puno, Peru

Vi startet nå for alvor å sjekke hvilke muligheter vi hadde, syklene hadde i utgangspunktet en 90 dagers midlertidig import tillatelse. Skal vi parkere syklene her i Peru så må de stå her minst frem til senhøsten. Både Roy og jeg trenger å komme oss hjem og i arbeid nå. Uten nødvendige tillatelser på plass så er der stor sannsynlighet for at syklene blir konfiskert. Det er ikke et alternativ.

On the road again

Så etter en stund med research fant vi en åpning i det Peruiske regelverket der det står at der er mulighet for turister å sette kjøretøyet inn på et tillager i inntil 12mnd.

Her er mer info for dem som er spesielt interesserte:

• Temporary entry and exit of tourists' vehicles
• Customs storage

Med enda mer research og litt lokal hjelp så virket dette å skulle gå greit. Dette innebar at vi måtte tilbake til Aduana i Cusco og ta ting der. Planen var i utgangspunktet å avvente til over helgen før vi dro dit, men nå i mellomtiden så hadde begge Canadierne endelig bestemt seg for at de ville kjøpe syklene. Så nå måtte vi gi dem noen svar litt kjapt. Både Roy og jeg var nå ganske innstilt på at det beste alternativet for oss ville være om vi klarte å lagre syklene i 10-12mnd og komme tilbake å fortsette reisen da. Fordelen med det er at syklene trolig har samme verdi om et år som nå, det er enkelt å fortsette herfra og det blir kjekt om vi kan fullføre resten av planen vår og få flere opplevelser neste år. Så ordner det seg med papirer hos Aduana (tollvesenet) så er det veien vi ønsker å gå nå. Selv om salg av syklene var det vi i utgangspunktet ønsket og tenkte. Det ville realisere bundet kapital og også få en clean cut her.

Vi satte oss på syklene og kjørte tilbake til Cusco der vi møtte en lokal hjelper som bisto oss i prosessen og samtidig fungerte som tolk for oss. Det tok en full dag å ordne alt, men det gikk stort sett smooth.

Politibetjent satt på med Roy, uten hjelm og fothvilere.

Canyon
På veien til Cusco var der skiltet inn til en canyon 10km lenger inne. Siden det er kjekt å bryte opp turen med opplevelser var det greit å ta en liten avstikker. Det var fin grusvei og etterhvert som vi nærmet oss så vi flere og flere kule fjellformasjoner og pinnakler. Kul dal/canyon.
Vi tok en liten grunn rivercrossing - eller mer som en bekk å regne - og snublet over et band som holdt på å spille inn musikkvideo her. Vi raste forbi og tok oss en tur av stien og kjørte litt ekte offroad på fast og fint underlag. Vi kunne sikkert herjet rundt her i dagesvis, men det ble en timestid her før vi fortsatte kursen mot Cusco igjen. Ganske spektakulære formasjoner og natur her.

Offroading

Offroading

Offroading

Vi snublet over filmingen av en Peruiansk musikkvideo.

Begge var blitt småsjuke den siste uken og vi var usikre på om det høyden eller om det var de store temperatursvingningene som var årsaken. Det var også kaldt på hotellrommet om nettene. Enkle vinduer og murhus uten islasjon bidrar til at temperaturen ramler i løpet av natten. Så i dag hadde vi pakker på oss godt med klær. Det viste seg å være bra når de siste 90 minuttene inn til Cusco var i regnvær og det ble ganske surt og kaldt. Hvem hadde trodd at det skulle bli småsurt og kaldt her så nært Equator?

Det skal sies at vi har faktisk vært kaldere i Peru enn noe annet sted på reisen fra USA og til nå. Klart 3500 - 4200 høydemeter bidrar til å gjøre det kaldere, men selv ute langs kysten og i Lima så var det betraktelig kjøligere enn lenger nord på kontinentet.

Klær: Men med norsk Devold ull og en fleecegenser, og noe tetting i halsen takler man det meste. Vi har stort sett kjørt med Devold ullundertøy som base layer på hele turen. En tynn kortermet Devold Breece i varmt vær og en tykkere Devold Expedition modell når det er kaldt og surt og noen genger et ekstra andre lag med fleece. Det var samme trylleformel som jeg benyttet i alt fra 48'C i Iran og ned til 3-4'C og regn i Sibir og her oppe på 4900 meter. Layer up works pretty good! På utsiden Goretex drakt fra KLIM som har fungert meget bra for oss. Nok om det utstyr!

Flotte omgivelser på 4100 meter

Vel fremme i Cusco igjen ble det full fokus på å få ordnet dokumentene hos tollvesenet (Aduana), få lagret syklene og få booket flybilletter så kjapt som mulig etter at alt er avklart.
Det er nå fredag, syklene er parkerte og vi er sykkelløse. Nå vil vi egentlig bare komme oss hjemover og i arbeid så kjapt som mulig. Therese hos Berg Hansen hjalp oss med å finne flybilletter hjemover allerede til søndag og det ser ut for at vi kan være hjemme allerede mandag kveld. Herlig - nå er det alvor og vi begynner å glede oss til å komme hjem. Samtidig som vi holdt på med dette så vi på Facebook at Carmen og Michael var i byen og vi tok kontakt og møtte dem for en matbit og litt sosialisering. Kjekt å treffe dem igjen. På båtturen fra Panama til Columbia fikk vi en del nye venner og vi treffer stadig noen av disse på vår ferd her i sør, og for flere av oss så tror jeg nok at våre veier vil nok krysses igjen senere.

Plaza de armas, Cusco

Søndagen kom fort og vi fikk stablet oss ombord i flyet til Lima, deretter neste fly til Amsterdam etter noen timers venting i Lima. Disse lange flightene er nitriste siden jeg sliter med å sove sittende. I luftrommet over England var der en fyr som fikk et illebefinnende og flyet måtte ta en nødlanding på Heathrow. Det resulterte i mange timer på bakken med ambulansepersonell og politietterforsiking. Vi fikk melding om at fyren hadde omkommet og at der var uheldige omstendigheter rundt det. Det ble spekulert i om fyren hadde svelget for mange ballonger og at en av dem hadde sprukket. Det ble sjukt mye styr og etterforsiking og vi ble værende i flyet og etterhvert inne på Heathrow i mange mange timer. Det som skulle være en 12 timers flight utviklet seg til å bli 12 timer + 8 timer venting og alt håp om å komme til Norge i dag var for lengst ute. Det ble hotellnatt i Amsterdam og vi var i seng først etter kl.0200 på natten.

 

 

Resten av flighten tilbake til Oslo og Ålesund gikk greit og det var godt å komme hjem og se venner og kjente igjen. Nå blir det julefeiring, jobbing og opplading til neste års tur på slutten av året 2013.

Hjem til Norge og winter wonderland

Norway, winter wonderland!

Takk for at du har fulgt oss på reisen!