FORBEREDESLER

Skriveform:
Siden vi nå er to personer som er på tur så blir det litt vanskeligere å velge hvordan man skal ordlegge seg og hvordan man skal utrykke seg. Når jeg i fjor la ut på tur alene så var det mye enklere siden det var kun meg og jeg kunne skrive om mine opplevelser og mine tanker. Jeg kan ikke skrive andres tanker og jeg tenker at jeg vil forsøke å skrive min del av historien (Steve) og dele mine tanker. Litt usikker på det, men tenker at det trolig vil gi de mest ekte og der det er enklest å ta med dere hjemme på reisen på en bra måte. Så får vi prøve å balansere det litt slik at vi får med flere sider av historien. Så får vi se om det funker i denne formen....

Den siste uken før avreise har vært preget av å ha kontroll, men samtidig så føler jeg at jeg alltid at der er enkelte løse tråder som burde vært planlagt bedre eller ordnet. Men jeg tror vi har kontroll nok på det som skal skje. Vi har kontroll på pass, penger og flybilletter så da ordner det meste seg. Heldigvis lite styr med visum og annet papirarbeid i Sør- og mellom Amerika.

Vi har hatt dialog med dem som lagrer syklene våre, Alejandro hos Peru Moto Tours (http://www.perumototours.com). De påstår at syklene står der fremdeles så vi får håpe at det holder se oppe helt til vi kommer frem. Hvis ikke tror jeg det blir en veldig lang og sur 6 ukers busstur fra Cusco til Santiago. Vi krysser fingrene for at det går bra. De virket seriøse!

Bagasje:
Prøvepakking av alt som skal være med allerede 2-3 dager før avreise er nok det tidligste jeg har gjort. Greit det så har man en viss ide om man får med seg alt eller om man bør luke det bort. Det er en del saker som skal være med.

Store og tunge kjøreklær, kjøreboots, hjelm, intercom, sommer hansker, vinterhansker, 2 komplette ullundertøy til kjøring og litt annet, vanlige klær til kvelder i camp og om det blir en liten tur for å sosialisere eller sightse litt. Vi kler oss for forhold mellom 0 og 30-35 grader, potensielt snøvær i høyfjellet (4-5000m+), regntid i Bolivia og kryssing av verdens tørreste ørken. Det krever litt spenn i pakkingen.

Diverse annet som er med: Tankveske, speilreflekskamera med 2 linser og 2 batterier, lading, reiseadapter, 12v lading, 220v lading, 2 backup disker, PC med strømforsyning, SPOT, lesestoff, BMW reservedeler for 2 sykler (Kjeder, drev, oljefilter, luftfilter, bremseklosser foran, bremseklosser bak, skruer, sikringer, elektrisk, dekk, alle hjullager og tetninger, styrekranslager, fløyte ++++). En del er ting vi vet vi mangler og resten er ting vi tror vi trenger, for vi har rett og slett ikke peiling på hva vi har stående på syklene i Peru. Note to self; - skriv ned hva du har og hva du mangler on-site og ikke tro at du klarer å huske ting ett år frem i tid!
Full campingutrustning med telt, sovepose, liggeunderlag osv hører med på slike turer. Krever volum og vekt om man skal ha med litt ordentelige saker. Det blir nok bagasje for å si det slik!

Alt møysommelig pakket i en stor hovedbagasje og en litt mindre håndbagasje. Uten vekt hjemme så blir det litt vanskelig å vite vekten, men tror jeg er omtrent innenfor. Roy hadde med ett uhåndterlig dekk og valge å pakke det meste av sin bagasje i en stor pappkasse. Skal bli interessant å se hvordan det funker på flyplasser og i tollen osv.

Farvell:
Fredag før avreise (1.nov) så hadde vi invitert til avreisefest hjemme hos meg, (Steve). En haug med kjekke folk var invitert i en god miks. Det ble en kanonkveld med 30-40 folk innom og mye fliring. Mange artige folk! Takk til alle som tok seg tid til å komme og å dele den kvelden med oss. Kjekt å samle så mange gode venner, og nye venner på en kveld! Takk til dere alle!

De siste par dagene før avreise gikk det mest i ordning, fiksing, ta en kaffi med gode venner, litt middager, pakking, ordning hjemme osv. Greit å komme hjem til noenlunde ordnede forhold med rene truser og slippe å møte 6 ukers gammel oppvask.

Reisesjuk
Søndagen før avreise var der litt reisefeber og sommerfugler i magen. Det er jo litt slik. Har man husket alt, har man kontroll, hvordan vi denne turen bli, er syklene fremdeles der, vil vi lykkes, vil vi regne bort i regntiden i Bolivia, vil vi komme helskinnet gjennom dødsveien, hvordan løser vi shipping av syklene, har vi nok penger + tusen andre ting man ikke kan planlegge for. Det er litt deilig å kjenne på følelsen av at ikke alt er A4 og at ikke alt kan planlegges helt. Det er jo litt av der opplevelsen også ligger - at der er rom og tid for en del tilfeldigheter. Deilig å kjenne at man ikke bare eksisterer, men kjenne litt på følelsen av å leve. At man må strekke seg litt for å oppnå og ikke å ta alt for gitt. Når venner og familie er innom og tar farvell så håper og tror man selvsagt at man kommer trygt hjem til dem. Hvis ikke hadde vi ikke lagt ut på tur, men det er alltid en liten tvil der, hva om man ikke gjør det? Kjenner litt på det nå før avreise, men det er ikke så påtrengende at kanselering er ett alternativ.

Jeg tror at folk med eventyr- og sterk opplevelsestra ng ville visne om de ikke fikk leve og oppleve. For alt i alt så går jo ting stort sett bra, selv om de innebærer noe økt risikobilde. Men for slike som meg så er det øyeblikkene som gjør en lykkelig og glad jeg ønsker å ta vare på og dyrke. Selv om det innebærer noe høyere risiko enn å ikke gjøre noe så trenger jeg å kjenne på det å oppleve. Prøver meg på ett aldri så lite ordspill her. Men det motsatte av å oppleve er vel kanskje å nedleve? Jeg kan ikke forestille meg ett liv uten opplevelser, ett liv uten litt eventyr. Det trengerselvsagt ikke å være på samme nivå som de siste årene - men føler vel at akkurat nå siden 2012 så har der vært ekstra muligheter til å dra strikken det lille skstra siden jeg ikke har andre enn meg selv å ta hensyn til. Flere har spurt meg om jeg ikke ønsker meg kjæreste og familie. Svaret til det er jo at klart jeg ønsker det, men det må føles rett og det er mye som skal klaffe. Savner jo det å ha noen å dele både høydepunkter, opplevelser og hverdagen med.

Det å fylle dagene med kjekke ting kan kreve nøye prioriteringer og med konsekvens der man må velge bort fine statussymboler, ett fett hus som kan kan gi en masse bekreftelse, synlighet i skattelistene, kanskje en artig sportsbil, eller en jobbtittel man må jobbe døgnet rundt for å beholde. Det har jo en verdi det også, men det handler jo mye om verdivalg. Så får man heller en gang i fremtiden i etterpåklokskapens lys analysere de tingene man har gjort og det var de rette valgene for en selv og om en var fornøyd med det. Sjansen er liten for at man får velge å leve det om igjen. Akkurat nå føles det rett å pushe seg litt utpå og gjøre kjekke ting. Nok om det.

04:45
Klokken nærmer seg 23 og det begynner å bli på tide å komme seg i seng. Vekkerklokken er satt opp med trippel alarm fra 04:45 til 05:00. Janne og Roy kommer og plukker meg opp ca. 05:20 så det er bare å være sterk våken og klar. Løpet er lagt. Alt er ferdig pakket, klærne jeg skal reise i er lagt frem og frokosten er klar i kjøleskapet og en Red Bull står ved siden av i tilfelle øynene ikke vil opp. Nå skjer det - det er nesten litt uvirkelig.

God natt alle sammen :)