Chile

Ett hundeliv i Valparaiso
Valparaiso. Det første møtet med vertskapet i Valparaiso og Villa Kunterbunter gikk fint, men Roy var ganske skeptisk til opplegget siden de har 2 hunder boende hos seg. Det er flere årsaker til det. For det første reker de og for det andre så bjeffer de og holder ett himla spektakkel i og rundt huset. Konstant!

Der er ett høyt gjerde med piggtråd på toppen rundt hele huset. Når det går forbi en hund, eller en person på gaten utenfor så er det bjeffing, springing og de raser rundt på innsiden av det store gjerdet og kjefter det beste de kan på alt som beveger seg. Forestill deg at dette er en stor by og der et busstopp like utenfor huset og der er nesten like mange hunder i byen som der er innbyggere. Den ene av dem er en liten småhissig sak og trolig en gatemiks. Den andre er en feminin høy og slank en med langt hår og sveis - vi kalte den bare for Dorthe. Roy og hund er sjeldent gode kompiser og det skal bli interssant siden vi skal bo her i ett par dager. Vi får håpe det går bra, hvis ikke får vi finne noe annet.

De som eier og bor her hjelper bikere med å sende syklene sine til og fra valparaiso og driver ett slags uoffisiellt hostell for bikere og litt andre reisende. Tror det funger som en en grei biinntekt for familien på 2 voksne, 2 barn og 2 hunder i denne store byvillaen. Konseptet utover overnattingen er å helpe bikere å sende sakene sine. Dette går begge veier til og fra Chile, med hovedbase i Valparaiso. Alle som sender sykler må shippe dem i sertifiserte kasser. Det vil si at treverket må være stemplet. Litt usikker på hva stemplene sier, men antar at det enten er at det enten går på skadedyr, eller at det går på at tømmeret ikke er regnskogtømmer eller noe. Antar at noen der ute vet mer om dette - vi bryr oss ikke mer enn at dette blir ordnet og er en proforma ting som må være på plass.

De tar vare på alle disse kassene som folk bruker til å shippe syklene TIL Chile. Når slike som vi kommer og skal shippe FRA Chile så justerer og tilpasser de disse til neste sykkel og forsendelse og elger den videre til en rimelig penge (Mye billigere enn å kjøpe en ny kasse med sertifisert kasse). Bra deal for alle! Vi fant en kasse som virket å være OK størrelse på og startet med å sjekke basen på den og om der var plass til våre to sykler. Vi demonterte framhjul, styret, vindskjerm, bagase osv og fikk gjort en real test og tatt temmelig nøyaktige mål. Det ser ut for at dette skal gå greit. Vi kappet ned sideveggene på den slik at den ble så liten som mulig for våre to syklre. Man betaler per kubikk så greit å få den så liten som mulig. To sykler i samme boksen og totalt ca. 3.4m2. Litt mindre enn det vi hadde beregnet og fått tilbud på så det kan være at vi sparer noen småkroner på det hele.

Hele tiden når vi målte kassen så var hundene der mellom beina på oss, ute å jaget andre hunder og folk i nabolaget. Ett spetakkel uten like nesten hele tiden. Greit nok, det viktigste er det øvrige. Roy har begynt å mykne litt opp på disse hundene og har til og med begynt å prøve å prate til dem og gjør ett aldri så lite forsøk på å få kustus på dem. Synes han begynner å få taket på det. De er heldigvis roligere om natten så det er mulig å sove.

Bra kaffe
Vi trengte noen spiker til kassen og ruslet en tur i nabolaget for å få handlet. Vi snublet over en liten kafe "Cafe Republica" der jeg endelig fikk skikkelig kaffe. Det er Chiles beste kaffe så langt. Det ble en Ristretto med litt melkeskum på toppen - hjemme ville jeg nok kalt den en Espresso Macchiato - Uansett navn, den var så bra at jeg måtte kjøpe to :) Tilbake til villaen og litt mer snikring, litt blogging og ellers rolig resten av den kvelden Det ble en liten time halvvåken i sengen før hundene falt til ro og vi fikk sove. Jeg kunne aldri levd med dette levenet rundt meg.

Bytur
Neste dag tok vi oss en liten bytur for å ordne dollars til forsendelsen, ordne en strømbryter til Roy sin sykkel, noe tape og litt annet småtjafs. Det ble pizza på en Italiensk restaurant i sentrum. Kanske turens beste så langt. Kjekt med litt uteservering under en parasoll som kan skjerme for solen. Litt annet enn det klimaet som venter oss om under 2 uker nå! Herregud som tiden flyr. Snart er vi hjemme! Valparaiso med alle disse bratte gatene er en kul by. Burde fått sett mer av den, og kanskje tatt en liten tur ut. Planen er å reise videre i morgen, lørdag.

 

 

 

 

 

 

 

Lørdag 7. November
Vi pakker syklene og plotter inn kursen mot Andesfjellene i øst. Chile er ett veldig smalt land og dette er nesten så bredt som det er mulig å kjøre her. Fra kysten og opp mot den argentinske grensen i øst. Det er ett utrolig langt og smalt og variert land. Enkelt å reise i. Lite tull, lite kriminalitet, lite korrupsjon og utrolig mye vennlige folk.

Katolsk høytid og pilgrimsvandring
Når vi kommer ut på motorveien så er der mye folk ute og går langs veien. Det er alt mulig av folk som er her. Alt som kan krype og gå er her. Fotgjengere, folk på krykker, barnevogner, syklister, hest og kjerre, mopeder+++. Vi var blitt fortalt at det er en Katolsk høytid på denne dagen og der er store folkemasser som går en pilgrimsferd inn til en spesiell kirke. Denne kirken ligger langs veien og når vi kjører forbi den så er det tjukt med folk overalt. Nå er klokken litt over 12 på dagen og de stenger faktisk av hele motorveien fra klokken 16 og noen timer utover. Når det er så mye folk her nå så må det være kaos her noen timer senere. Hadde vært artig å se dette, men det innebærer at vi blir stående i 12 timer her ute på denne motorveien før vi kommer oss herfra. Det er vi ikke så klare for.

Vi suser videre og blir forbløffet over at det er så mye folk som er her og så mye folk som skal gå alle disse milene inn til det møtestedet. Dagen startet kaldt ute ved kysten og under en bro på motorveien må vi bare stoppe i skyggen og få av langermede ulltrøyer med kortermede tynnere saker. Temperaturmessig fungerer det nå bra helt til vi kommer inni Santiago og må stoppe på en del lyskryss. None kilometer senere så ser vi ett McDonalds skilt og faller for fristelsen for å ta ett kjapt og enkelt måltid.

Når vi kommer inn til santiago merker vi varmen. Spesielt i lyskryssene er det ille. Trafikken er ganske tett og vi kjører igjennom ca. 30 lyskryss før vi er ute på landeveien igjen. Vi tar en rute som går litt sør av selve sentrum. Det er fantastisk deilig når farten tar seg litt opp og man får luft gjennom kjøredressen igjen. Der er en haug med luftinger på den. Det fungerer bra når det er over 60-70km/t, men i lyskryss og når det går i 20km/t så er det veldig varmt. Man får varmen fra asfalten og opp fra eksos og motor og det blir ganske varmt inni der. Skal ikke gå for mye i detalj på den følelsen og det klimaet.

Det er mye overnattingssteder, aktiviteter og restauranter oppover dalen og det er tydelig at dette stedet og denne dalen er ett populært utfartsmål. Antakelivis fra Santiagoere som vil rømme en weekend fra byen. Det ligger jo under en time fra byen så det er jo forståelig. Vi har en plan om å treffe Phillipe, en kompis av Espen i dag. Det er en franskmann som er mye på tur her i Sør Amerika, og han har nå en orange/beige farget 6WD som er bygget om som campingbil. Vi har ikke noen helt konkret plan, utover at vi skal møtes i sona dalen som fører til Termas del Plomo. Han burde være enkel å kjenne igjen. Siden vi har avtalt å ta ett par øl med ham i kveld så innebærer det trolig camp. Vi stopper i San Jose de Maipo og handler det vi trenger til kvelds og frokost på en lokal sjappe. Det er før vi blir jaget av politiet for feilparkering. Det er nå omtrent 50 grader i luften. Okey da - kanskje noen og tredve grader da om vi slår av for kjentfolk.

Luftkjøling
Vi fyker videre oppover dalen og forsøker å holde farten oppe for å holde levelig temperatur inne i kjøredressen. En flott dal med fine asfalterte veier. Ved San Gabriel deler veien seg og vi tar av oppover mot Rio Jeso og sikter på Termas del Lomo. Etter ett par hundre meter går veien over til grusvei og vaskebrett. Vi forsøker å holde tempoet noenlunde oppe siden det gjør det mer behagelig å kjøre på vaskebrett. Da flyr du fra topp til topp og det blir jevnere enn å kjøre seint.
Vi passerer noen titalls biler på veien oppover. Ca 5-6km fra innsjøen Embalse El Yeso ser vi en orange sak som står i veikanten. Det MÅ være Phillipe. Før vi rekker å stoppe ser vi en hånd som hilser ut av vinduet. Vi hilser på Phillipe, en hyggelig franskmann født i 1905, ihvertfall i følge Facebook profilen hans. Tipper du kan dele det på mer enn to. Han har tidligere kjørt sykkel i søramerika, men har nå kjøpt denne bilen. En gammel millitær LUFTKJØLT 6-hulstrekker som er ombygd til campingbil. Han har problemer med at den blåser av og brenner opp oljen når han bruker den. Spesielt dersom det er motbakke og det går tregt så sliter han med kjølingen og at den blåser av oljen. Så nå står han her i bakkene og venter på at den skal avkjøles litt og noe etterfylling av olje. Vi fikk snakket mye de få minuttene vi snakket med Phillipe, men siden vi skulle treffes senere, campe sammen og ta noen øl sammen så tenkte vi at det var smart at vi rotet oss opp til innsjøen og sjekket ut Termas del Plomo før det ble mørkt slik at vi kunne snakkes mer i camp litt senere. Vi ble enige om at vi kjører opp, sjekker ut forholdene og han avventet situasjonen litt der han var og at vi skulle returnere senere og avklare om vi camper der oppe eller lenger nede i dalen hvor vi allerede hadde sett en del bra muligheter

Vi dro på opp og kom til den oppdemmede innsjøen. Flott natur, store fjell, grønn innsjø, kule veier langs sjøen og en del turister her. En del som campet langs innsjøen og andre som hadde piknikk - eller Pik Nic som de sier her. Vi suste videre innover mot målet Termas del Plomo. Noen varme kilder som skal ligge helt innerst i dalen. Det skal visst være litt artig kjøring og storslått terreng her. Det er så langt inn du kommer og det er ikke langt fra den Argentinske grensen. Ett fantastisk landskap her! Chile viser seg fra en ny siden nå sammenlikned med kystlandskapet vi har sett tidligere. Store høyreiste fjell med snø på toppene, irrgrønn innsjø, ørkenliknende landskap og artige grusveier. Hva mer kan vi be om?

For å entre området må vi betale ca. 50 norske kroner hver i inngangsbillett. Greit nok. Vi betaler og kjører videre innover dalen som bare blir mer og mer spektakulær. Vi krysser ett par småelver, kjører over ett parti med rullestein og ender til slutt opp inne ved Termas del Plomo. kanskje 10 andre biler og campere som er her og nyter de varme kildene og camper her. Hadde det ikke vært for Phillipe som ventet på oss lenger nede i bakkene så hadde vi nok campet her. Perferct camp med naturlige varme kilder. Etter en 15 minutters sightseeing i området kaster vi oss på syklene og suser nedover dalen igjen. Vi rekker noen obligatoriske fotostopp før vi forlater parken og området. På veien ned finner vi ikke Phillipe og regner med at han har dratt lenger ned i dalen i forveien, men vi kan ikke finne ham og kjører ett stykke nedover dalen helt ned til San Jose de Maipo før vi gir opp, fueler opp bensin og kjører tilbake opp i dalen og finner en OK camp for kvelden. Synd at han var borte, men lite vi kan få gjort med det.