Chile

Våknet i 8-tida etter en bra natt søvn. Fremdeles mett fra herremåltidet i går. Frederico som vi bor med har startet ett morgenmøte med en kollega i stua og vi kjenner vår besøkelsestid og pakker sakene og gjør oss klare til å dra. Han sier at vi gjerne må være lenger, og selv om det hadde vært midt i blinken så føler vi litt på det og ønsker ikke å utnytte ham og gjestfriheten.

Dagens plan er å reise i retning den Argentinske grensen i retning av Mendoza. Det skal være en fin dagstur opp i det området med fin kjøring mellom fjellene. Vi skal ikke krysse grensen da det innebærer ett nytt sett med papirer, og noe som kan forkludre shippingprosessen som allerede er i gang på de eksisterende papirene våre. Så vi krysser ingen grenser i dag.

Den første delen av reisen blir effektiv motorveikjøring nord til byen Los Andes hvor vi stopper på ett supermarked og handler lunsj og litt supplies til resten av dagen. Fra Los Andes endrer vi kursen østover mot grensen til Argentina. Det starter forholdsvis moderat, men det blir brattere og brattere etterhvert som vi kommer oppover i høyden. 2000 hårnålsvinger senere nærmer vi oss toppen og grensen. Vi treffer en del bikere og det er tydelig at det er populært område for bikere dette. De aller fleste er Argentinere eller Chilenere og det er tydelig at BMW er det mest populære merket blant dem som har penger her. Det meste er GS1200er, ett par KTM'er og litt annet.

Utrolig natur her og det ser nesten ut som veien er hugget ut mellom fjellene der den snirkler seg oppover. Vi snur like før grensen og kjører nedover igen. Der er en del å se på underveis og vi stopper og ser på ett par veltede vogntog, det ene har fremdeles lasten på og rundt det andre så lukter det diesel. Med andre ord sikkert ganske ferske velter dette. En flatklemt hytte vitner trolig om en dødsulykke. Der er ett skianlegg like ved toppen og vi kjører inn og ser litt nærmere på dette. Der ligger en grønn innsjø like ved. Ved bunnen er ett hotell og noen av rommene ser ut for å være bygget inn i bakken og er nesten usynlige ovenfra - ganske kult med en trappegang som en snorkel som stikker opp og resten er nesten usynlig. Nesten som hentet ut av Brødrene Dal og Professor Drøvel! Etter å ha myst litt rundt der setter vi kursen nedover dalen igjen.

Vi ser litt på en gammel nedlagt jernbane som går oppe i fjellsiden - den ser veldig spenstig ut, men antakeligvis blir det mye styr og ståhei om vi begynner å rote der. Da ryker ihvertfall denne dagen. Så vi dropper den.

Litt lenger nede finner vi en liten grusvei. En avstikker stengt med bom. Vi klarer såvidt å snike oss forbi bommen og kjører oppover. Det ender opp ett stykke oppe og inne i en dal, men vi kommer ikke helt inn til fossefallene vi ser innerst i dalen. Synd, for det så flott ut her.
Veien ender ved noe som likner en del av ett kraftproduksjonsanlegg. Vi snur og kjører tilbake til bunnen, sniker oss forbi bommen igen og fortsetter nedover dalen. Like før Los Andes så merker jeg at sykkelen min virker så rar og vinglete - noe er galt. Jeg stopper og sjekker dekkene - Flatt bakhjul. Nok en punktering! Jeg har hatt to og Roy har hatt tre på denne turen. Det har kanskje litt med kjøringen vår å gjøre. Det koster en del på dekkene denne grus og offroad kjøringen. Men det er det verdt. Vi finner en skygge under ett tre og får lappet sammen hullet og kjører videre.

Like utenfor Santiago tar vi en pizzabit og prøver å planlegge kveldens overnatting. Det hadde vært enklet og deilig å kontakte Frederico og bo der, men som tidligere føler vi litt på å misbruke gjestfriheten hans og bestemmer oss for å kjøre inn mot Valle Nevado og ser om vi finner camp på veien inn. Det blir fort mørkt nå så vi får kjøre på litt. Vi kjører en motorvei som går like utenfor Santiago by og det går rimelig effektivt unna. Etterhvert kommer vi over til en vanlig småvei som blir mer og mer svingete. Igjen 1000 små tette og krappe svinger så stiger vi oppover fjellet igen. Det er veldig trange og skarpe svinger så det blir lav snitthastighet. En del grus i veien gjør at vi må ta det rolig i svingene. Vi ser på ett par mulige camper på vei opp, men det er litt bratt og ulendt der samtidig som det er nært veien.

Deler av veien er under oppgradering og asfaltarbeid pågår. Litt lenger oppe finner vi en bra camp. Virker for å være en piknik plass mellom trærne og vi slår leir der. Bra utsikt over dalen og passe skjult fra veien. Etter å ha rigget camp, krøpet i teltene så hører vi asfaltmaskiner og veivalser rulle inn på veien litt over oss. Herregud - skal de jobbe her hele natten nå da eller?
I løpet av en halvtime stopper arbeidet og de tar kvelden. Topp! Bortsett fra en løs ku og en hund som bjeffer ett stykke oppe i dalen så er dette supert. Kuen så vi heldigvis ikke mer til og i løpet av en time så ga hunden seg også. Det har knapt vært en natt uten bjeffing - i by eller bygd!