Chile

La Parva og Valle Nevado
Nesten morgen pakker vi camp og fortsetter opp mot ett skianlegget La Parva som ligger på toppen her. Ser ganske OK ut dette anlegget. Nesten europeisk standard og det har vokst sammen med anlegget i Valle Nevado og Valle Colorado. Dette er det største skianlegget i Chile og det ser ut for å ha gode muligheter for både offpist og løypekjøring. Der går en del anleggs og grusveier oppover fjellet og vi bestemmer oss for å ta oss en liten tur og se oss rundt. Dette er veier som antakeligvis brukes til å serve anlegget sommerstid. Det er sommer her nå. Ganske kul utsikt her og man ser Santiago mellom fjellene i det fjerne. Til høyere vi kommer til bedre utsikt får vi. Enkelte steder er det rett og slett for bratt til at vi klarer å kjøre syklene våre opp her. Full oppakning, brattheng og løst underlag gjør det vanskelig og vi må finne alternative veier. Vi finner en annen vei som går rundt og oppover mot toppen. Det har vært ett par pickuper som har kjørt opp her. Antakeligvis skianleggets folk som driver med vedlikehold. Vi kjører først opp til toppen Cerro Colorado og en fanastisk utsikt åpenbarer seg. Vi er ca. på 3500moh og utsikt rett inn i denne delen av Andes fjellene. Rått med høye fjell. Snøkledde topper og fjell er alltid en slager. Vi kjører over mot neste topp som ligger litt høyere. I en sving står der ett par biler med arbeidere og vi stopper for å slå av en prat og lodde stemningen. Vi er forberedt på at de ikke vil ha uvedkommende sosende rundt i anlegget og at vi antakeligvis vil bli kjeppjaget derifra. Men neida, her er det bare smil og nysgjerrighet å spore. Det blir en liten stund med prating, de kommer med anbefalinger på hvor vi bør kjøre og hva vi bør få med oss. Kult at de er såpass rause her i Chile. Vi har møtte utrolig mye kjekke folk og ikke noe sutring eller suring noe sted. Kjenner at jeg blir glad av det og tror nordmenn har litt å lære her. Men nordmenn er jo verdensmestere, verdens beste folk i verdens beste land.... Eller? Det er mye bra i Norge, men ikke tro at alt er bedre hjemme - for det er det ikke!

Vi fortsetter oppover, stopper ett par steder og tar litt bilder og utforsker litt ulike veier. Dette er som anleggsveier å regne og de er ganske grove. Men helt greit å ta seg frem på. Fra den ene toppen ser vi en veldig bratt vei som går inn mellom to fjell lenger borte. Vi bestemmer oss for at vi må kjøre dit og se nærmere på den. Vi kommer dit og det ser ut for å være noe som har med ett vannverk eller kraftproduksjon å gjøre. Den veien vi så på er ikke mulig herfra, men kanskje fra noen spor vi så opp en bratt skråning 50m tidligere. Jeg forsøker å kjøre opp, kommer 10-15m så er det stopp. Forholdsvis løs grus gjør dette vanskelig og vi gir oss på prosjektet å komme oss høyere. Tipper en vanlig 4WD heller ikke kommer seg opp her. Det er sjukt bratt.

GOPE
Vi kjører ned mot ett lite dalsøkk der vi så noen andre folk. Stikke bort og prate med dem for å se om vi kan finne en vei som skal lede ned i Valle Nevado. Det er 5 politifolk som er der. Vi stopper og snakker med dem og det viser seg at de er Chilenske spesialstyrker av politiet. GOPE. De har med redning, spesialoperasjoner kontroll med narkotrafikk og en del spesialoppdrag å gjøre. De var her og ventet på 24 kandidater som var på helvettesuken til å bli hardbarkede GOPEere. Veldig kjekke og han som er sjef for GOPE i Chile var ganske flink i engelsk og samtalen gikk bra! Vi sto sikkert i en halvtime og snakket med dem. Igjen utrolig kjekke og hyggelige folk. Liker disse møtene med mennesker, nysgjerrige og inkluderende.
Vi fikk lære litt om GOPE, redningsoperasjoner, grensekontroll, skikjøring, og mye mye annet. Artig. Vi tok ett par bilder, tok farvel og kjørte ned den anviste vegen til Valle Nevado.

En restaurant var åpen og vi fikk oss en diger burger - trolig den største jeg har fått servert noensinne! Stappmett rullet vi ut derifra og satte kursne mot kystbyen Pichilemu. En kjent surfeplass som ligger noen timers kjøring mot sørvest. Turen gjennom Santiago gikk mye mer effektivt og raskere enn vi på forhånd hadde fryktet. Store motorveier tok oss kjapt gjenom byen. Ikke så mye spennende som skjedde på veien her, bortsett fra en idiot som drev med en forbikjøring av en lastebil uten å ta hensyn til at vi kom imot. Med smale sykler og brei vei er ikke dette ett stort problem hvis alle samarbeider så er der plass til alle tre i bredden. Har jo vært vant med mye rart i trafikken og er vant med å følge litt ekstra med på de andre trafikantene. Trafikkbildet i Chile har jo vært mye mer sivilisert enn de øvrige landene i Sentral- og Sør-Amerika

Pichilemu
I Pichilemu stoppet vi en liten time ved surfeklippen for å se på surferne i vannet. Stranden Pichilemu regnes som en av verdens beste for å praktisere surfing, spesielt den delen av Punta de Lobos, hvor konkurranser blir ofte holdt. (WIKIPEDIA). Bilder fra Pichilemu Google
Klokken var nå blitt rundt 8 på kvelden og det begynte å bli på tide å finne ett sted å overnatte. Her var utleie hytter og overnatting overalt så det burde gå greit, men av erfaring så pleier vi ikke å orke å sjekke alt for mange. Et par av de første stedene vi var innom var vel dyre og vi endte opp på ett litt halvslitent anlegg midt mellom byen og den populære Punta de Lobos. Helt greit opplegg med køysenger, varmt vann, grei parkering til syklene og havutsikt fra ett av rommene i andre etasjen. Havutsikt på eiendomsmegler språket ihvertfall.